17. mar, 2020

Coronaviruset og kronchakraet vårt

Sitter ute på verandaen i vårsola I dag, og tenker over livet. Vinker til folk i leilighetene over gata, snakker med folk over hekken som går tur med bikkja. Ser nabodama spasere med en unge nedover Kvernstien rett bortafor oss, ja, hun har sikkert henta jentungen i barnehagen.. Nei det har hun ikke, for den er jo stengt, og hun som vanligvis er på jobb på denne tida, er hjemme midt på blanke formiddagen og går tur med jentungen! Så kommer min egen datter og svigersønn kjørende med lille Signe, og de kjører langsomt forbi og stopper der Torgeir står og klipper hekken. De kommer ikke ned, men vi får slått av en prat over hekken og gjennom bilvinduet. Det er jo helt absurd, men sånn er det blitt. Akkurat nå. Vi må være forsiktige og følge alle påbud og anbefalinger til punkt og prikke av hensyn til de svakeste av oss. Og vi vet ikke hvor lenge dette varer. Så får jeg melding inn på Skype om at flyreisa hjem for gode venner som bor i Spania er kansellert, og de er kjempelei seg, selvfølgelig, men så blir vi enige om at kanskje det er det tryggeste likevel, fordi tettpakkede flyplasser og flykropper er sikkert farligere enn å forbli i ro på sin lille finca oppe i fjellene. Og vi blir enige om å velge tillit framfor frykt. Vi blir ivaretatt av noe som er større enn oss.

Jeg har noen tanker rundt alt dette som jeg gjerne vil dele med dere. Det er nemlig interessant å tenke på at navnet på dette fryktede viruset er corona, som er identisk med navnet på vårt krone\chakra. Det heter også Corona. Kronechakraet som er det øverste chakraet/energisenteret i energisystemet vårt, handler om samhørighet. Vissheten om at vi er en del av noe som er større enn oss, og som ivaretar oss. Vissheten om at vi aldri er alene, at vi blir elsket med betingelsesløs kjærlighet. At vi er en bølge i et stort hav, og ikke bare et lite rusk som fyker rundt med vær og vind og skjebnens mange luner. Vi er en unik bølge i det store havet, og har alltid havets styrke i ryggen. Hvor ett vi er med havet ser vi best når det ligger stille, men vi er like ett på dager med vind og storm. Kronchakraet handler om bevisstheten om at vi alle er ett, at vi alle har den samme verdi, og at det hver enkelt gjør påvirker alle andre, ikke bare i vår egen bygd, men over hele kloden. Som Per Henrik Gullfoss sa det: Hele verden er grenda vår nå.

Det coronaviruset gjør er å splitte oss. Vi må holde avstand til alle. Vi må ikke ta på hverandre. Ikke klemme hverandre. Det fyller oss med frykt og bekymring, og gjør at vi mister både sinnsro, sunn jording og balanse. Vi føler vi har mistet kontrollen. Vi vet at folk blir innestengt i ensomhet nå, nedstemthet, og til og med vold og rus. Er vi ute, bare når vi er nødt, er det til og med gale mennesker som har begynt å spytte på andre for å spre frykt. Er de mentalt syke? Følger de bare en sinnsyk impuls? Eller er det en ny form for terror?

Vi er jo alle redd for å bli syke, og vi er redde for å bidra til å utsette gamle og syke for smitte. Vi har alle noen som er syke og svake i nettverket vårt. Derfor følger vi alle råd, og gjør så godt vi kan. Men det er viktig å holde en balanse midt opp i det hele. Midt oppi forsiktigheten. Vi må ikke tillate oss selv å forgå av skrekk. For det er det verste dette viruset gjør. Det skremmer oss og separerer oss og fyller oss opp med en tung vekt av bekymring som for noen blir altfor tung å bære.

Derfor vil jeg gå rett til kjernen av det jeg prøver å si. Beste måten å bevare roen er faktisk å huske nettopp det som kronchakraet representerer. Vi er alle ett. Vi har alle den samme verdi. Vi er også ett selv når et virus atskiller oss. Det vi gjør av godhet berører oss selv på samme måte som det berører den som får denne godheten. Spytter vi på andre, spytter vi på oss selv. Snur vi ryggen til andre, vil det komme tilbake til oss på samme måte. En dag. Lukker vi døra for noen vil vi selv få en stengt dør i fleisen en vakker dag. Les grense. Og det vil ikke ramme bare deg, men alle. Det jeg gjør mot andre gjør jeg mot meg selv. Vi må forstå det. Noen vil kalle det karma som kan være et belastet ord for noen. Jeg setter ikke noe ord på det i det hele tatt. Dette er ikke en new age-sannhet. Det er bare sånn det er, enten du er kristen eller en såkalt new ager, eller hva som helst annet.

Det beste av alt som kronechakraet representerer, er at det er virkelig noe som er større enn oss. Et system. Kall det Gud eller hva du vil. For meg er dette store og kjærlige og betingelsesløse systemet Gud. Det ivaretar oss. Det omfavner oss med kjærlighet. Det beskytter oss. Det puster til og med for oss. Og det er 100 % helbredelse. Det betyr at hver gang du puster inn, puster du inn Guds helbredelse. Når du puster ut, kan du puste ut sykdom, virus, frykt og bekymring. Å gjøre dette flere ganger pr dag, helt bevisst, vil hjelpe deg. Selv om du ikke tror på det også. Hvorfor? Fordi det vil løfte deg høyere opp på den emosjonelle skalaen, og jo høyere opp du kommer på den, jo roligere, mer avslappet og jordet blir du. Frykten avtar, og det er mye helse i at frykt og bekymring avtar.

Det er ingenting som kan skille deg vekk fra dette systemet. Men det vil funke bedre for deg i hverdagen hvis du bestemmer deg for å tro på det, la det bli din sannhet. Du vil dra bedre nytte av det. Tanken din/din manglende bevissthet på det, kan heller ikke skille deg fra det, men begge deler kan hindre deg i å finne trøst og ro i det. Mindfulness er et ord som de fleste kjenner i dag. Vi prøver å være bevisst tilstede i øyeblikket, og vi synes det hjelper. Å stole på at det går an å puste inn helbredelse for hvert innpust du tar, det er bare en utvidelse av mindfulness. Vi trenger det særlig i disse dager. Det er så mye som er smertefullt. Å være redd, å ikke kunne gå på jobb, å bli helt paranoid pga disse usynlige monstrene som truer liv og helse. Å ikke kunne besøke våre kjære gamle og syke på sykehus og sykehjem. Det er viktig at vi holder oss friske for å kunne hjelpe hverandre. Derfor er det viktig at vi nå forholder oss rolige, gjør det vi kan for å føle oss trygge, at vi er mindfulle, at vi bevarer fornuften, at vi fokuserer på pusten og at det virkelig ER noe som er større enn oss og som tar vare på oss under alle forhold. Også når vi er syke.

Kanskje noen drømmer går i tusen knas. Planer går i vasken. Vi mister friheten vår. Vi kan ikke dra på utenlandstur på lenge. Økonomien vår går kanskje i dass. Vi kan ikke lenger bare makse ut vårt eget ego uten omtanke for andre. Men vi kan gjøre så mye annet flott. Vi kan gå på tur i den norske skauen. Vi kan sitte på verandaen og kose oss. Vi kan ringe, skype, face og snakke på messenger. Og vi kan til og med se hverandre, selv om vi ikke kan røre hverandre! Vi kan faktisk roe ned! Ingenting haster, ingenting behøver vi å stresse mot. Derfor er denne situasjonen virkelig en mulighet til å være kreativ, og finne nye veier til å bygge et klokere og mer bevisst samfunn hvor vi tar bedre vare på hverandre. En oppvekker til å få bevissthet på den delen av skaperverket som vi har liten eller ingen kontakt med: Nemlig at vi er omsluttet av et kjærlig og helbredende system som tar vare på oss, og som vi er ett med. Vi kan likevel følge alle andre gode råd. Det er ikke noen motsetning mellom å bli mer bevisst på at vi er mer enn bare et rusk, og å følge alle helseråd som blir gitt nå.

At ingenting kan skille deg fra verken det som er større enn deg samt alt annet/alle andre, det er også vitenskapelig bevist. Det ble gjort et forsøk i 1986 hvor man skilte et proton i to og skøyt det mange kilometer i hver sin retning. Forsøket gikk ut på å finne ut om det var noen forbindelse mellom de to halvdelene etter at de ble atskilt. Hvis man beveget på det den ene halvdelen, ville det da skje noe med den andre? Da de beveget den ene halvparten beveget den andre halvdelen seg på nøyaktig samme måte…uten at det ble berørt, på nøyaktig samme tidspunkt. Dette kunne bare skje fordi alt som lever faktisk er ett.

Jeg tror vi allerede er på vei mot noe bedre. Mot en ny bevissthet. Mot et bedre samfunn. En bedre verden. Jeg ser tegn til det overalt. Jeg har bare i løpet av noen dager blitt overøst med goklemmer, kjærlige ord, nærvær, fra alle verdens kanter. Jeg har selv fått gjøre det samme. Telefonen ringte kl halv åtte på søndag fra Nigeria. Du har det vel bra? Ville bare si at jeg er så glad i deg. Jeg ber for dere. Meldinger tikker inn i ett. Jeg snakker med familie og venner på Messenger flere ganger hver dag. En varme strømmer gjennom eteren som jeg ikke har opplevd maken til noen gang før. Jeg visste ikke at folk tenker så mye på meg. Men det er jo deilig å vite det. Folk viser takknemlighet og begeistring for de små tinga nå. Det som vi ellers tar som en selvfølge. Det burde vi virkelig gjøre ellers også, for ingenting er en selvfølge.

La det ikke være bare et blaff. La det være de første skrittene på veien til en våknere og mer bevisst menneskehet. Til et samfunn hvor alle har det godt og kan dele de samme menneskerettigheter. Jeg vil velge å la nettopp det scenariet bli et bevisst fokus også. Og hvis det virkelig finnes noe som er større enn oss og jeg representerer det, da vil jeg forsøke å være den samme kjærligheten og det samme lyset i min hverdag framover.

Hilsen Barbro ❤