28. aug, 2019

TANKER ETTER EN PREKEN

Fant dette i dag, hadde glemt at jeg skrev det. Men jeg legger det ut nå, det kan være noen trenger å lese det. Hvem vet? Alle disse spørsmålene kom fram under den laange prekenen, og her svarer jeg med mine tanker slik jeg opplever det i min verden.

 

"Jeg hørte denne prekenen mange ganger for femti år siden og opp igjennom barndom og oppvekst. Men jeg hørte den i dag igjen, av et yngre menneske, og det fikk meg til å tenke. Vi skriver tross alt mars 2019.

 

“Er du frelst?” Jeg ble født frelst. Ikke at jeg liker ordet frelst, det tilhører et gammelt tankemønster. Hva skal jeg i så fall frelses fra? Jeg tror ikke på helvetet. Beklager.

«Du er synd og mørke!» Jeg er IKKE mørke! Jeg er skapt i Guds bilde, derfor er jeg LYS! Jeg er ikke feilfri, men jeg er ikke ond, og Han ga meg min frie vilje. Mitt valg er å stå for at jeg er Lys, og at jeg er en bølge i det store havet. Havet er Gud, og jeg er bølgen. Derfor er jeg aldri, aldri, aldri noensinne alene.

«Men barnetrua di holder ikke. Den er ikke nok til å få himmelen i arv. Du må bøye deg for Jesus.» Barnetrua mi har vokst seg voksen, råsterk og vis. Den holder i massevis. Og hvem er du som kan spikre en sånn påstand uten å nøle? En dommer på en trone? Og dessuten, jeg trenger ikke bøye meg for Jesus. Jeg ble født med Jesus i hjertet. Han har vært der siden.

«Men du må bekjenne deg til Jesus som din Frelser.» Jeg har aldri unnlatt å formidle at jeg hører Jesus til. Det har jeg alltid vært åpen på.

«Men du må bekjenne til deg til Han som din frelser i dag. Han kan komme igjen i morgen.» Hvis han kommer er Han hjertelig velkommen. Jeg skal hilse Han med glede. Han kommer til å kjenne meg. Vi to er glade i hverandre.

«Ja, men du vil bli stående igjen når Han tar med seg bruden hjem.» Den Jesus jeg kjenner vil ikke la noen stå utenfor. For hvem er de som står igjen annet enn de samme som dem du sier reiser med Han hjem. Vi er alle Hans barn.

«De som står igjen er de som ikke valgte Jesus.» Hmm. Men hva med dem som ikke aner hvem Han er? Og det ufødte barnet i mors liv? Og han med hjerneskade som ikke er i stand til å ta et eget valg? Den lille jødiske omskjærte gutten? Den lille muslimske jenta som lever under krigens grusomheter i Syria? Eller den afrikanske ungjenta fra Mogadishu som sitter i en overlastet plastbåt på Middelhavet med barnet sitt ved brystet? Hva slags grusom ukjærlighet skulle det vært av Guds Sønn å bare gi blaffen i disse menneskene? Det er mennesker som gir blaffen i menneskerettigheter og bare snur ryggen til folk i nød, ikke Gud.

«Har du fortalt barnebarna dine at de må la Jesus frelse dem så de kan komme til himmelen? Han kommer i skyen, som en tyv om natten. Hvordan skal de ellers finne veien til himmelen?» De vil få følge av barnevennen Jesus. Han vil aldri verden la dem gå alene. Eller la dem stå igjen alene. Skulle jeg la barnebarna mine gå å grue seg til at Jesus kommer i skyen? Da vil de bare få sove hvis det er skyfri himmel. Sånn vokste jeg opp, og den skrekken vil ikke jeg skal prege dem. Heller ikke vil jeg at de skal ha skrekkvisjoner om å stå igjen alene når Jesus kommer igjen.

«Du må invitere naboen din med på møter også, så han skjønner at han må la seg frelse!» Jeg vil ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke nøder naboer, venner og familie med på møter så de kan møte sin Frelser. Jeg vil ikke oppføre meg som en vanlig innpåsliten selger. Eller som de overivrige mlm-folka som spør hvor er du om fem år hvis du ikke gjør en forandring nå? For meg er dette manipulering. I stedet for å fortelle en kjepp hvor krokete den er så vil jeg heller legge en rett kjepp ved siden av, så folk kan sjøl se forskjellen. Jeg vil formidle om trua mi på en måte som kan inspirere folk, og som lar dem se at jeg har noe som gir verdi og mening til livet. Jeg vil ikke ta kontroll over andre ved å spre frykt og skyldfølelse. Jeg vil spre trygghet og kjærlighet. Og jeg tror ikke at Jesus liker at vi skremmer folk til himmels. Jeg tror han setter pris på at folk kommer fordi de har lyst, ikke fordi de er presset til det. Og når det gjelder hvor jeg havner hen hvis jeg dør før Jesus kommer igjen, eller fortsatt lever når Han kommer, så reiser jeg rett hjem til Gud. Det finnes ikke noe annet sted å komme til. Det er endestasjonen for alle. Også for dem som du tror vil bli stående igjen.

«Tror du ikke på helvetet? Det er jo det stedet hvor Gud ikke er.» Aha, men jeg trodde at Gud er overalt? «Joda, men selvfølgelig ikke i helvetet.» Men da er jo ikke Gud overalt likevel da.

«Du må ha olje på lampa di!» Det går an å være så opptatt av at andre skal ha olje på lampa si at man glemmer å passe på sin egen. Har du hørt om Marta og Maria? Marta svinset rundt med husarbeidet, og syntes Maria var lat fordi hun heller satte seg ned for å lytte til Jesus enn å hjelpe henne. Men hva sa Jesus? Han sa, Maria har valgt den gode del. Derfor sier jeg lytt, i stedet for å tale nedarvede gamle talemåter som sprer frykt og kontroll, og som dømmer andre. Lytt, så du følger med på hva som skjer i tiden, i stedet for å henge igjen i gamle trosmønster.

«Men vi må følge Bibelen, Guds ord.» Bibelens ord handler om menneskers tolkning. Bare innen kristne menigheter er det hundrevis av ulike fortolkninger. Jeg har vært innom mange av dem. Det kommer an på hvor du har vokst opp hvilken versjon du har arvet. Jeg bestemte meg tidlig for å lytte til Guds ord inne i meg. Likevel kan jeg lese Bibelen. Det gir meg ofte flere spørsmål, enn svar, men det kan jeg leve med. Jeg liker Bibelen, og jeg liker de gamle evangeliske sangene, selv om mange av tekstene er loviske. Men det å følge Guds stemme inni meg gjør meg alltid glad og trygg. Han har aldri sviktet meg og vil heller aldri gjøre det. Ikke nå, og ikke på min siste dag.

Hva ville kjærligheten gjort? Det er det spørsmålet jeg alltid stiller når jeg har spørsmål. Og når det gjelder himmel eller helvete, så gir sjøl vi mennesker amnesti. I hvert fall de som har et hjerte. Så hvorfor skulle ikke en mektig og kjærlig Gud gjøre det?"

Hilsen Barbro ❤