17. jun, 2019

FRIHET

Jeg har vært veldig opptatt av frihet i det siste, og reflektert mye på det, men kan vi som bor i Norge snakke om frihet? Og i så fall fra hva? Vi er vel egentlig fri. Når jeg tenker nøye gjennom det kommer det opp mange eksempler på min frihet. Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. Jeg er fri til å velge hvilke venner jeg vil ha og hvilke jeg ikke vil ha. Jeg er fri til å være glad i folk jeg liker. Jeg er fri til å handle meg klær hvis jeg vil det. Jeg bor i et fritt land. Jeg er fri til å velge hva slags aktiviteter jeg vil bruke tida mi på. Jeg er ikke nødt til gjøre noen ting hvis jeg ikke vil, og jeg er ikke avhengig av noe som helst. Det er en gave, og deilig å vite. Det fremmer både livskvalitet, kreativitet og inspirasjon. Og fremst av alt, det er ingen selvfølge. Med andre ord, det gir stor grunn til takknemlighet.

Likevel er jeg ikke helt fri. Hva mener jeg med det?????

For noen vil nok jeg fremstå som en som liker å være i sentrum, kanskje til og med sjøldigger, fordi jeg stadig vekk eksponerer meg på sosiale media, ja, kanskje de tror jeg er avhengig av å stadig legge ut noe for å hanske inn likes og positive kommentarer…

Det er feil, jeg er der bare fordi jeg liker å spre positive vibrasjoner, skjønnhet og inspirasjon. Jeg kjenner selv at det gjør godt å få en dose av det hver dag, og derfor tenker jeg at det gjør godt for andre også. Det er nok av dritt i verden, derfor trenger vi nettopp litt positivt påfyll. Og når jeg treffer folk ute, så får jeg stadig vekk høre at de koser seg med det jeg legger ut, både bilder og tekster. Det gir grunn til å fortsette. Da har jeg to grunner, jeg trives med det selv, og mange liker det.

Ok, hvor vil jeg hen? Joda, jeg har et poeng her. Jeg er nemlig altfor beskjeden! Jeg kunne gjort alt det jeg gjør i mye større målestokk! Særlig fordi jeg vet jeg har noe fint å formidle. Jeg har en drive i hjertet mitt som gjør at jeg gjør det jeg gjør. Jeg er ingen sjøldigger, men jeg vet at mange trenger positivt påfyll. Jeg er en idealist av hjertet. Likevel gjør jeg ikke mer ut av det enn jeg har gjort så langt. Jeg er nemlig redd for å stikke meg fram, redd for at folk ikke skal like det jeg kommer med, redd for å støte noen, og redd for at folk skal få imot meg. Det er mange som kjenner meg fra ulike vinkler, og bare det at jeg av og til bruker et ord som 'energi' når jeg prater med folk som ikke kjenner den terminologien, særlig kristne, det kan forvirre og gjøre at de føler seg ukomfortable med meg. Huff nå prater hun sånn tullball igjen...

Ergo er jeg ikke fri. Hvis jeg sto fram som den jeg virkelig er, ville jeg gitt større doser, stått enda mer i min egen kraft, vært på arenaer som ville vært glade for det jeg kunne formidle, og fått løftet folk i enda større grad. Men jeg har fått så mye kjeft for den jeg er, for det jeg står for, og for det jeg sier, så det er det som holder meg tilbake.

Men jeg mangler motet til å gjøre det. Jeg er altfor redd for å støte folk fra meg. Derfor safer jeg altfor mye. Skjuler av og til hva jeg faktisk sitter inne med av kunnskap, og holder ting tilbake, for folk vil ikke skjønne hva jeg snakker om likevel. Og jeg har også full respekt for at man trykker ikke noe ned over ørene på folk som befinner seg på en helt annen planet enn der jeg selv er. Jeg har også tenkt at nå er jeg der jeg er, og der må jeg gi det folk kan ta imot....når jeg ikke har andre arenaer. Og selv om jeg har jobbet i 22 år som bl annet healer, så har jeg vært ute av jobb så lenge nå at folk glemmer at jeg en gang var det de assosierer med en trollkjerring, og det er litt bekvemt, fordi friksjonene uteblir i større grad. Men jeg er fortsatt den samme healeren, selv om jeg ikke jobber med hendene lenger. Heldigvis kan ord også heale. Det er derfor jeg innerst inne ønsker å kunne ha en arena hvor jeg kan formidle i større grad enn jeg gjør nå. Men så lenge jeg bare ønsker meg det, forblir det et ønske, så jeg må gjøre noe med det for at ting skal endre seg, og det er det bare jeg som kan gjøre, ingen andre. Det er bare jeg som kan bevege mitt liv.

Ok, dette var min greie, men nok om meg. De fleste av oss har det på liknende vis, de holder tilbake, og de skjuler seg, setter på seg en maske, sier det folk forventer av dem, og gjør ting de egentlig ikke har lyst til for å please folk. Det blir fredeligst, men da går de også på akkord med seg selv, og de står ikke totalt i sin egen kraft, og lyset deres blir dempet.

Også er det de gamle tankemønstra våre da, som vi også har så til de grader integrert at de kommer til å følge oss inn i døden om vi ikke snur dem. De gamle tankemønstra våre er preget av separasjonstanken, at vi er det lille rusket som fyker viljeløst rundt med vær og vind og skjebnens mange luner. Vi er jo ikke det, det er nå faktisk vitenskapelig bevist at vi alle tilhører det samme energinettet. Det kobler oss sammen sånn at jeg er forlengelsen av deg, akkurat som du er forlengelsen av meg. Og det nettet er alt det som er, ergo er jeg det, og det er du også. Det betyr at jeg ikke bare har alt det som er i det nettet, men jeg ER det. Derfor bruker jeg ofte bildet av bølgen og det store havet. Jeg er den bølgen, og havet er Gud. Jeg er både bølgen og ett med havet/Gud, og er derfor aldri alene eller prisgitt noen form for separasjon. Jeg er en bølge i det store havet, og har alltid Guds kraft i ryggen.

Hvis du lurer på sannhetsgehalten i dette, kan du sjekke alle videoene som ligger på nettet hvor Gregg Braden snakker om hjerte kontra hjerne, og energinettet som knytter oss alle sammen, og du kan lese bøkene hans med masse info om at Darwins teorier om atskillelse og at kun den sterkeste overlever kampen om livet, er avskaffet. Les deg opp på stoff fra Institute of Heartmath også, der får du den samme informasjonen. Det er råspennende lesning, som foreløpig ikke finnes i noen lærebøker, men det er fordi at å bytte ut alt dette Darwinstoffet kommer til å ta himla lang tid. Det tar også tid å snu hodet på alle dem som fortsatt sverger til Darwin og hans utgåtte teorier. Jeg pleier å høre på P1+ om morgenen, og der er den koselige dyrlegen, Geir Erik Berge, som jeg liker så godt å høre på, og han sier han er en svoren Darwinist. Han har nok ikke hørt om Gregg Braden, eller nyere forskning. Kanskje jeg skal sende han en bok.

Nok om Darwin og tilbake til meg. Jeg sa jeg har reflektert mye over alt dette i det siste, og nå kommer jeg snart fram til hovedpoenget med det jeg vil fram til. For lenge siden har jeg slått fast for meg selv at jeg hele tida kan bytte ut negative følelser med mer positive, sånn at jeg jobber meg oppover følelsesskalaen. Dette har jeg skrevet om mange ganger før. Jeg har et valg. Våkner jeg en morgen og føler meg nedfor, kan jeg finne de tinga jeg har å være glad for og bytte ut de triste og nedstemte tankene med alt jeg kan glede meg over. Med andre ord, glede er et valg. Jeg legger de triste tankene vekk, og velger å fokusere på glede. Det høyner følelsene mine. Et annet eksempel, har jeg lite penger og bekymrer meg for utgifter, kan jeg bytte ut bekymringen for uforutsette utgifter med forventningen om uforutsette inntekter. Det er ingen umulighet at det kommer inn noe ekstra penger. Det har jeg opplevd mange ganger. Hvis en dør har lukket seg kan jeg bytte ut sorgen over den med forventningen om at en ny dør vil åpne seg. Er jeg syk, kan jeg takke for at jeg er koblet til et energinett hvor alt er tilgjengelig, også helbredelse, i stedet for å fokusere på at jeg er syk.

Et av de gamle tankemønstra som vi er koblet til, sier at vi må jobbe hardt for å oppnå det vi ønsker oss. Med andre ord kan vi få det vi ønsker oss bare vi jobber hardt nok. Men jeg tror det er mye enklere enn som så. Det må det være hvis vi er knyttet til og ER alt det som er. Da trenger vi jo ikke jobbe så hardt!  Da kan vi bare slappe av og ta imot. Vi er jo alt det vi ønsker oss allerede, det er bare vår manglende bevissthet på det som holder ting på avstand. På samme måte som at vi tror at bare vi gir motstand nok, så går ting over eller forsvinner bort. Å nei, det er akkurat motsatt. Det vi gir motstand til blir bare værende. Og det vi tviholder på vil vi miste. Det vi ønsker oss forblir bare et ønske.

Derfor velger jeg alltid frihet først! Før jeg velger glede! Fordi når jeg velger frihet til å være glad, frihet fra angst og bekymring, frihet til å være frisk, frihet til at pengene strekker til enten jeg har få eller mange penger, da forteller jeg meg selv et budskap som har litt større holdbarhet enn om jeg bare går rett på og velger glede. Uten friheten er det mye lettere å gi opp, å miste taket på gleden selv om man har valgt den helt bevisst. Velger jeg frihet er det fundamentet under gleden. Det som gjør at gleden har noe å hvile på. Da dette gikk opp for meg, ble alt så mye lettere å skjønne, og ikke minst praktisere.

Derfor velger jeg frihet for alle penga! Frihet til å stole på livet, til å stole på at det som er større enn meg ivaretar meg og vil meg vel. Frihet til å hvile i at livet er på min side. Frihet til å stå opp for meg selv, å stå i min egen kraft, ta mine egen kloke valg, og regissere livet mitt i retning av det høyeste beste. Frihet til å elske meg selv. Til å elske mine venner. Frihet til å sette grenser, til å holde folk unna som ikke er gode mennesker.

Det er fint å gå rett på å velge gleden. Men hvis du ikke er hundre prosent bevisst at du faktisk har frihet til å være glad, vil du veldig fort på en dårlig dag bli hengende i at det nytter ikke likevel. Det var bare tull at sammen. Jeg er virkelig prisgitt skjebnen. Det er ikke noe som tar vare på meg. Jeg er bare et rusk…

Frihet. Det er et fantastisk ord som legger til en ekstra dimensjon i hverdagen. Tenk for en gave å føye til på frihetslista mi, at jeg er fri til å velge bort gamle tankemønstre jeg ikke er tjent med, og legge til tanker jeg er tjent med. Tenk for en velsignelse å kunne rydde og kaste bort alt som trekker meg ned, og på samme tid fylle livet og dagene med alt som løfter meg.

Takk, takk, av hjertet takk.

Hilsen Barbro

 Hjerte