19. feb, 2019

KOM DEG UT AV JAGET OG FINN VEIEN HJEM TIL KOMFORTSONEN!

Jeg har observert gjennom lengre tid at angsten brer mer og mer om seg blant folk, særlig yngre mennesker sliter. Jeg tror årsaken til det kan være at det skjer store endringer i verden rundt oss som gir grunn til uro. Samfunnet forandrer seg i negativ retning, og holdninger som en ikke skulle tro hører hjemme i en opplyst verden brer om seg, og våre politikere er dessverre ofte rollemodeller til dette. Unge mennesker er urolig for fremtiden, og har du barn er det en veldig vond følelse å kjenne på. Hvordan kan en finne roen i all denne uroen? Og hvordan kan vi få tillit til livet?

Jeg tror først og fremst vi må sette søkelyset på det evige jaget i samfunnet, etter det vi tror vi ikke har. Dette blir vi alle blir preget av. Jaget etter den perfekte kroppen, jakten på lykken, på rikdom og velstand, på at vi skal makte å fylle alle rollene som hverdagen krever av oss til perfekthet. Alle de hårete målene som vi skal sette oss, alle drømmene vi skal realisere, alt vi må lære å mestre, trening flere ganger pr uke, spise riktig diett, komme oss ut av komfortsonen, sprenge grenser, for en gang å oppnå perfekt kropp, lykke, velstand og det gode liv. Alt dette jaget har gjort folk slitne! Det er et evig stress om å yte, prestere, og trene i alle retninger. Og jeg tror de fleste har oppdaget at de blir slett ikke lykkelige, selv ikke de som kommer seg i mål på flere områder. De ser at lykken slett ikke var i velstanden, tvert i mot så var altfor mye lykke ofret underveis i alt jaget.

Jeg snakker stadig med folk, unge som eldre, som forteller meg at de er slitne og trøtte av alt jaget. De ønsker egentlig bare å kunne roe seg ned, nyte nået, være med familie og venner, leve i enkelhet og bare rett og slett være. Det får meg til å tenke at vi har kommet helt galt ut. At folk er ført på ville veier. At mye av det gnålet som har blitt spydd ut de seinere årene gjennom kurs og bøker har vært så feil at det har ført folk helt på avveier. Og jeg tenker at vi må komme oss tilbake HJEM, til komfortsonen som har blitt så forhatt, for å finne tilbake til roen og meningen med livet. Det jaget som folk har holdt på med nå gjennom mange år har ikke ført til annet enn tomhet og trøtthet. Og grunnen til det er at lykken finnes ikke der ute. Meningen med livet finnes ikke utefor oss. Den finnes kun inni oss. Alt vi synes vi mangler er inni oss, ikke utenfor oss. Det vi jager etter finnes på indre plan, ikke ved målet, utenfor grensene våre, eller utenfor komfortsonen vår. Det er en illusjon, og vi har latt oss lure.

Det er derfor jeg sier nå må vi komme oss hjem igjen! Skynd deg tilbake til komfortsonen din! Vi må ta tilbake det ordet også, og fjernet det stigmaet som det har fått. En komfortsone er et sted hvor det er vidunderlig å være. Der er det trygt og godt, behagelig og komfortabelt. Der er det ro. Det er ikke et sted for de late, de giddesløse, de angstfylte, de håpløse som aldri kommer til å drive det til noenting. Det er et sted hvor det indre arbeidet kan gjøres uten stress, og under ro og stillhet. Det er et sted for hvile og konsentrasjon, for redefinering av hvem du er, rehabilitering og rekreasjon. Et sted hvor man kan være i nået, og praktisere mindfulhet.

Et spørsmål som har blitt stilt meg mange ganger de siste årene, er dette. HVOR ER DU OM FEM ÅR HVIS DU IKKE GJØR EN FORANDRING NÅ? Det er et spørsmål som ofte blir stilt når noen gjerne vil at du skal jobbe innenfor deres rammer. Det er et spørsmål som kan få fatal effekt. Man kan bli misfornøyd med det som egentlig var bra, og så starter jakten på de lovede resultater som kan ta år å oppnå, og i mellomtiden har mye gått tapt. Jeg har tenkt nøye gjennom dette. Og når jeg tenker fem årsbolker tilbake i tid mange ganger bakover, ser jeg at det har skjedd utrolig store forandringer for meg, selv om andre kanskje synes jeg har stått på stedet hvil. Jeg har gjort mange ting med to tomme hender, fått til masse, skapt nytt og vært kjempekreativ. Og det gjorde jeg etter å ha opplevd at livet hadde stoppet opp, og at jeg regelrett ble tatt ut av jaget og plantet ned i stillheten hjemme, mot min vilje. På grunn av sykdom. Men det var det beste som kunne skjedd meg, og jeg er kjempetakknemlig for den gaven det var.

For i den stillheten fant jeg ut hvem som var mine venner, hvem jeg var, hva jeg sto for, hva jeg ville med livet mitt videre, og at det fantes en stemme i stillheten som veiledet meg. Som fortalte meg at jeg var verdt å elskes, at jeg var en kraft og et lys, min unike del av det som er større enn meg, og som vil meg vel, og at jeg var her for en grunn. At jeg trengte ikke å jage. At jeg var god nok som jeg var. At jeg var rik! At jeg ikke trengte å lære mestring fordi jeg kunne det! At jeg trengte å finne min sanne identitet, for så å kunne være noe for andre i neste omgang. Jeg måtte lære å elske meg selv. Slutte å hele tiden skulle please alle andre, slepe og dra på alle andre, trekke i alle tråder, ta alle venners dritt, slutte å sette lyset mitt under en skjeppe, men stå opp for meg selv som en klippe i eget liv. Og hvile til jeg kom meg helt.

Det var da jeg lærte at vi må slutte å lære folk å mestre, vi må slutte å kommandere folk ut av komfortsonen, vi må slutte å friste med alt det som er der ute, og heller lære folk at de allerede er mestere, at de må se og forte seg hjem til komfortsonen, og i stedet sette lyset på det som er der inne i deg. På alle ressursene du besitter. Når du er i komfortsonen er du i nået, da er du mindful. Da er du trygg! Da kan endelig roen komme! Da vet du at fortiden ikke har noen betydning, og at fremtiden vokser ut av nået. Da lærer du forstå hva som er dine virkelige ressurser. Da får du tid til å pleie deg selv. Og da vil den dårlige samvittigheten stilne. For alt du har gjort galt, for alt du skulle gjort som du ikke gjorde, for alle gangene du sviktet. Lista er lang.

Du er en del av noe som er større enn deg. Du er din unike del av det. Du har ditt unike samme lys og kraft som det som er større enn deg. I nået, inne i komfortsonen, vil du lære deg selv å kjenne på nytt. Du vil lære å tilgi deg selv, du vil få bygget opp respekten for hvem du er, du vil få rustet opp kjærligheten til deg selv, og du vil få se dine mange ressurser med nye øyne. At du er rik, fordi du har tilgang til alt det som er, dermed penger også. De kommer til deg når du trenger dem hvis du slutter å bekymre deg. Du trenger ikke sylte og hermetisere masse penger i bank og hvelv.

Derfor kommer jeg heretter til å si til alle så lenge det er pip i meg: Fort deg hjem, kom deg tilbake til komfortsonen din, finn nået DER INNE, og begynn på nytt! Ikke bekymre deg! Ikke vær redd! Du er trygg, du er elsket, du er aldri alene. Verden kommer til å rulle videre, og du kan være med å forme verden til et bedre sted å være. Det er en fin motvekt mot alt som fører samfunnet i feil retning. Slutt å føre krig mot det du ikke ønsker deg, som f eks angsten, men samarbeid heller med det som er større enn deg mot mer ro og økt tillit. Da vil angsten forsvinne ut. Du er en forskjellsmaker, ikke en marionett som andre fører og leder. Du er sjefen i ditt liv, og i komfortsonen finner du ro til å ta de rette valgene som er i tråd med din sannhet.

Hilsen Barbro Hjerte