30. okt, 2018

LIVSHJULET

Dette er noe jeg skrev i 2013. Det gjelder enda. 😃👍

Tidligere når jeg jobbet med Livshjulet, og fant ut hvilke av de åtte bitene i livet mitt jeg ikke var fornøyd med, så jobbet jeg hardt for å forbedre tilstanden. Jeg sjekket hvor på skalaen fra null til ti jeg var i forhold til jobb, økonomi, helse, venner, velvære, kjærlighet, familie, og personlig utvikling. Jeg strevde særlig hardt for å forbedre helsa mi. Spiste bare lovlig mat som slett ikke alltid hjalp, og nektet meg masse gleder, for jeg kunne jo bli dårlig av det, eller noen kunne synes jeg var for tjukk. Jeg kjøpte masse dyre remedier som både hjalp og ikke hjalp. Jeg prøvde ulike terapier med ikke alltid like godt resultat osv, osv. Jeg ble absolutt bedre, men aldri helt god, og det var en evig kamp for å holde meg frisk og slank. Jeg sto og så på dette livshjulet mitt, og følte meg ganske maktesløs. Selv om jeg så forbedringer, så var det et bunnløst sluk av endringer som måtte til, og det føltes utenfor min kontroll å få til alt dette, selv med den aller beste vilje. Som regel var det enten mangel på penger, eller manglende krefter som stoppet meg.

Er det da ingen vits i å jobbe med seg selv? Joda, jeg ga aldri opp. Et skritt frem og to tilbake. Jeg visste det måtte være en missing link et eller annet sted. Men hvor var den? Det jeg ikke forsto, og som gjorde arbeidet ekstra tungt, var at jeg jeg så meg selv utenfor noen av områdene i livshjulet, og trodde det var noe jeg ikke hadde. At det var noe jeg måtte skaffe meg utenfra, og helst med strev og møye. Jeg skjønte ikke at jeg ER selve livshjulet. Det er ikke sånn at jeg har eller ikke har alle disse tingene. Jeg ER dem! Jeg står ikke utenfor og betrakter uoppnåelige områder, men jeg står inne i selve hjulet og er en del av hvert eneste ett av alle de åtte feltene.

Hadde jeg forstått dette ordentlig og i dybden, kunne jeg spart meg masse bry og arbeid. Da hadde jeg vibrert på samme frekvens som god helse og nok penger. Jeg ville visst at alt var vel. At det finnes ikke mangel, at alt jeg trenger alltid er underveis til meg. På en måte visste jeg det teoretisk, at det er slik naturlovene er, men det hjalp ikke, for jeg var en av de mange levende bekreftelsen på at 'teoriene' mine ikke funket. The Secret gjaldt visst ikke for meg. Alltid kvernet spørsmålet i hodet mitt hva er det jeg gjør galt? Jeg affirmerer, takker, jobber iherdig med meg selv daglig, tenket positivt, leser de rette bøkene, mediterer, prøver alle slags kosthold, deler virkelig generøst med meg fra hjertet...så hvorfor kommer det ikke tilbake til meg?

Jeg gjorde virkelig ALT riktig, bortsett fra en ting... Jeg forsto ikke at jeg hadde begynt å identifisere meg med mangel. Fokuset gikk i retning av alt jeg manglet, og strevet som følger. Alt det jeg ikke hadde, og jeg ble utmattet av å prøve å finne utveier for å skaffe det til veie. Penger til husleia, nok klienter, helse nok til å greie å jobbe, krefter nok til å ta meg av hus og heim, pluss alle i det store nettverket mitt, osv. Ikke rart jeg ble utslitt og møtte veggen.

Nå bygger jeg det nye livet mitt på lærdommen fra det gamle. Nå vet jeg at jeg ER livshjulet med hele innholdet av ALT det som er. Det er ikke engang begrenset av åtte livsområder. Jeg har bevissthet på at jeg ikke trenger å streve, ikke bekymre meg, og hvis jeg glemmer meg et lite øyeblikk, så er det bare å tune meg inn på min sanne frekvens...regelrett putte meg selv på plass inne i hjulet, så jeg smelter sammen med Alt det som er.

På mange måter visste jeg dette før også, men livet var uansett delt opp i ulike områder, enten jeg brukte livshjulet som redskap eller ikke. Når vi deler opp livet i atskilte biter, blir mange livsområder uoppnåelige, i alle fall noe som er utrolig vanskelig å tilegne seg. «Det er kun hardt arbeid som betaler seg». «Ting kommer ikke rekandes til en på ei fjøl». "Uansett hvor hardt jeg strever så hjelper det ikke".

Dette er tanker og en foreldet livsforståelse som hører hjemme i separasjons-tidsalderen. For meg kom The missing link tydelig til syne med den nye tiden hvor sannheten er at det finnes ingen atskilthet, men bare Enhet. Dette har vært en sannhet fra tidenes morgen, men først nå kan vi som menneskehet og individer fatte den helt. Før levde vi i en illusjon om atskilthet, men nå vet vi bedre. Det kommer til å bli en skikkelig snujobb. Men det viktigste er at endelig falt alle bitene sammen til EN. De falt på plass i puslespillet til EN kilde, og man selv smetter på plass der inne. Nå vet jeg at jeg er en del av Alt som er. Livet får straks et helt annet perspektiv. Jeg kommer sikkert til å glemme meg fortsatt, men det gjør ikke noe, for nå vet jeg veien hjem. ❤️