18. des, 2017

The Year of Loving Myself even more

Det er desember og ikke mange dagene igjen til julaften. På denne tida tenker jeg alltid tilbake på året som har gått. Det gir meg et overblikk over min egen personlige prosess, hva som var utgangspunktet, og hvor langt jeg har kommet på veien. Jeg gir nemlig alltid et nytt år en overskrift, et hovedfokus som jeg holder meg til gjennom hele året, og dette fokuset er bestandig i tråd med fjorårets prosess. Dette har jeg holdt på med siden 2005, og det har gitt meg gode resultater. Det har også bekreftet for meg at vi hele tida skaper vår virkelighet via tankesettet vårt. Så det å gi et nytt år et hovedfokus, det gir en fantastisk mulighet til å manifestere akkurat den virkeligheten en ønsker å ha.

For meg har 2017 vært My Year of Loving Myself. Jeg visste at jeg trengte å elske meg selv mer enn det jeg gjorde. Derfor bestemte jeg meg for å bruke et helt år på å konsentrere meg om å bli flinkere til å elske meg selv. Det handler egentlig ikke om å bli så flink, men å virkelig kjenne at en står opp for seg selv, og prioritere både egenomsorg og hjertevarme for seg selv. Jeg måtte gå via den lille jenta jeg en gang var, og tenke på henne nesten som om hun var et barnebarn, for å kjenne at jeg kunne elske henne som om hun var mitt kjøtt og blod. Det hjalp veldig å tenke på den lille jenta sånn. Jeg syns jeg fikk til det.

Men jeg er ikke lenger er liten unge, jeg er et godt voksent menneske som er langt over både den første og den andre ungdommen. Jeg er faktisk i ferd med å bli en eldre dame, og det er rart. Hvordan er det med henne? Klarer jeg å elske henne? Det er en utfordring når du ser nedover kroppen din og erkjenner at du savner de gode og spreke førtåra ganske intenst. Hvor ble ungdommen av? Når skjedde den forandringen der? Og skal jeg være helt bånn ærlig da så må jeg innrømme at jeg liker innsida mi mye bedre enn utsida. Og det får meg igjen til å forstå hvorfor jeg ikke enda har funnet neste års headline. Den pleier nemlig å være i boks allerede i november, men dette året har jeg ventet og ventet på at intusjonen min skulle fortelle meg neste års overskrift uten at noe har løsnet.

 Inntil i kveld. Nå skjønner jeg nemlig at jeg trenger å elske meg selv enda mer. Jeg er rett og slett ikke ferdig med prosessen, så jeg må ta et nytt år med samme overskrift. Jeg syntes jeg hadde en så vidunderlig og fredelig sommer hvor jeg virkelig tok vare på meg selv, og hvor jeg prioriterte å skape de gode stundene både for meg selv og andre. Jeg lever jo et svært behagelig liv, og synes ikke jeg mangler noenting. Livet mitt var som et stille lite tjern, med en blank flate omgitt av fuglesang, rasling i løvet, og med herlige dufter fra blomster og busker rundt omkring. Nesten paradisisk. Det ble faktisk kjedelig, og jeg tenkte at nå må noe skje. Samtidig visste jeg at skulle det bli krusninger på vannet, måtte jeg skape dem selv. Jeg måtte selv være den lille vinden, kongelen som falt ned og lagde ringer i vannet, eller fisken som hoppet og kruset vannfalten. Jeg var ikke ute etter storm og store bølger, men bare litt bevegelse.

Den ene tanken ledet til den andre, og plutselig var jeg i gang med coaching. Det har vært utrolig spennende og interessant, samtidig som det har vært veldig utfordrende. For jeg skjønte snart at min kropp hadde lagret på årevis med stagnert og blokkert energi. Og nå måtte den settes i bevegelse for å komme ut av systemet så jeg kunne få frigjort min egen kropp fra dette fangenskapet. Jeg holder fortsatt på med det, og det går bra, men det har vært slitsomt, for det vekket til live mange gamle og negative erfaringer. Det satte ganske grelt lys på hvor dårlig jeg har vært til å stå opp for meg selv, til å ta meg selv i forsvar, og gi omsorg til meg selv.

Jeg har blitt mye bedre til det enn jeg var, så prosessen har hjulpet. Jeg lytter enda mer nøye til intuisjonen min, og jeg setter tydeligere grenser enn før. Så jeg er ganske fornøyd med framgangen. Men jeg vet også at jeg må jobbe videre med kjærligheten til meg selv. Jeg vil holde på til jeg kjenner at jeg er i stand til elske meg selv som som den jeg er nå, det lille skrukkete eplet som har ligget for lenge på fatet. Den dagen jeg greier det, og kjenner at jeg virkelig elsker og er stolt av både sjelen, kroppen og hjertet mitt, da skal jeg være glad. Da kan jeg begynne å planlegge temaet for 2019. Enn så lenge blir 2018 The Year of Loving Myself more.

Jeg er så takknemlig for alt jeg har av erfaring. Jeg ville ikke vært uten noe av den. Mine erfaringer har formet meg til den jeg er i dag, og jeg anser hver eneste en for gode livslekser som har hjulpet meg å vokse som menneske. Før jeg legger meg nå vil jeg ønske meg selv god jul og godt nyttår, og takke for alle de gode stundene jeg har skapt i dette året. Det har vært mange, og det gir meg en veldig god følelse i hjertet å tenke på dem. Jeg hadde ikke behøvd å brukt energi på å skape gode stunder, jeg kunne bare latt tilfeldighetene råde, men det gjorde jeg ikke. Jeg skapte gode stunder fordi jeg visste det var viktig, ikke bare for meg, men også for andre.

Prøv å finne deg en overskrift du også! Smiler Jeg ønsker deg lykke til inn i et nytt år, og så må du ha en velsignet god jul og et lovende godt nyttår! Måtte den siste delen av desember bli en deilig tid for deg. Hjerte