7. des, 2017

MINDFULNESS

På den forrige pamfiliussamlinga mi hadde jeg som tema Mindfulness. Det er et kjempeinteressant tema, og det engasjerte mine ti flotte pamfipowerdamer, for snakketøyet gikk i ett veldig lenge etterpå. Det er alltid godt å reflektere over et tema etterpå, for det setter igang tanker, følelser og assosiasjoner, og et tema skal lande også. Så i dagene etterpå har jeg jobbet videre med prosessen, og jeg har kjent det har vært godt å være i den.

Mange spør hva mindfulness er, og det er enkelt å forklare. Mindfulness er å være bevisst tilstede i nået, og akseptere alt som det er, uten å dømme eller sette merkelapper på som rett og galt, godt eller dårlig. Bare kjenne etter hva som er, og la tankene fare, komme og gå, uten å gi akt på dem. En skal ikke prøve å stilne tankestøyen eller oppnå indre ro, for det klarer vi aldri, men igjen bare være, stille og rolig, godta alt som det er akkurat der og da.

Vi er ikke tankene våre, de bare lever sitt eget liv, uten at vi kan kontrollere dem, så sant vi ikke er veldig bevisste da. Grunnen til at jeg kan si at vi ikke er tankene våre, er det faktum at de kommer og går, de avløser hverandre og forsvinner...........men du forsvinner ikke, du sitter der fortsatt når den ene tanken etter den andre har forsvunnet. Dette kan du lese om i de 11 mentale lover som Barbara Berger har til gratis nedlastning på sin side beamteam.com. Les disse lovene så får du en enda dypere innsikt om tankene enn jeg gir deg her. Men til slutt, vi skal slett ikke identifisere oss med tankene våre, for de er ikke hvem vi er.

Det er lurt å fokusere på pusten når du skal være mindful, for da går du vekk fra tankene, og så er du bare i pustens rytme. Ta gjerne tre dype innpust gjennom nesa først, og slipp så alt ut gjennom munnen til du følger pustens egen rytme. Kommer det en tanke som tar deg avsted, så vender du bare tilbake til pusten. Det samme gjør du om du begynner å dømme. Dette stilner faktisk tankestøyen uten at du løfter en finger. Du trenger ikke prestere noe som helst, du skal bare være.

Pusten er det som aller mest knytter deg til nået, for du kan bare puste det pustet som er akkurat nå. Du kan ikke puste det forrige, og heller ikke det neste, bare det som er nå. Pusten er også det som knytter deg nærmest til Gud, fordi det er ikke deg som puster, men Gud. Du puster fordi Gud puster for deg, for oss alle. Skulle vi pustet alene hadde vi vært døde for lengst. Så når du puster blir du ett med det som er større enn deg.

Når vi er mindfulle så lyser vi opp de delene av hjernen som ikke er aktive når vi er ubevisste. De er mørklagte når vi ikke er bevisste. Ved mindfulness lyser de opp, og lyset blir sterkere og sterkere etterhvert som vi trener oss opp, og bevisstheten vekkes. Den er som en muskel som må trenes opp som alle andre muskler.

I tillegg til dette så skapes det et rom mellom deg og reaksjonene du har på ting som skjer i omgivelsene rundt deg. Mindfulness hjelper deg til å opprette ro og balanse så du ikke så lett lar deg overvelde og frustrere eller la deg trykke ned av omstendighetene rundt. Det skjer så mye fælt i verden, og også i kretsen nær oss, men vi må ha pusterom fra elendigheten. Ved mindfulness blir det mye lettere å finne det som er positivt i det negative også, for alt er ikke utelukkende og tvers igjennom negativt.

Kroppen blir avslappet under mindfulness, og du får hvile fra stress og mas. Du våkner og vil lettere motta inspirasjon, og bli i stand til å følge intuisjonen din. Det er en sans vi har fått for å bruke, men vi tør ikke stole på den.

Det aller beste med å være mindful er at det åpner og løfter bevisstheten over på at du aldri er alene, men tvert i mot at du alltid er knyttet til et stort og vidunderlig evigvarende energifelt av omsorg og kjærlighet. I det feltet ligger alt du noensinne måtte trenge, til og med healing. Derfor er det så viktig at vi jobber med å trene oss opp på å være mindfulle i alle livets situasjoner. Når vi spiser, når vi skal sove, når vi er med andre, når vi jobber, elsker, skaper og gjør alle de trivielle oppgavene i hverdagen. Det tar oss bort fra fortida, bort fra bekymring og stress.

Et av stresselementene ved ikke bevisst tilstedeværelse er at vi får ikke fordøyd alt det som skjer i livet vårt og verden. Det går ikke utover bare fordøyelsen vår, men også alle andre kroppsfunksjoner, både fysisk og psykisk. Da lagrer ting seg i kroppen vår, uten å bli renset ut, og den naturlige energiflyten blir brutt. Resulatet er at vi blir blokkerte i kropp og sinn.

Derfor, jeg kan ikke anbefale mindfulness sterkt nok!  Du kan bare høste fordeler av det, og du vil helt sikkert oppleve at det vil hjelpe deg og gjøre deg bedre. Det er ingen virkelighetsflukt, men tvert i mot noe som vekker kropp og sjel fra illusjonen om at vi er alene, prisgitt skjebnens mange luner, og atskilt fra alt det som er. At vi er maktesløse.

Gi deg selv tid og rom til fem-ti minutter hver dag, og bestem deg for å trene deg på å være mindful. Det er utelukkende deilig. Sist søndag sto jeg i koret vårt og skulle synge julekonsert. Vi hadde stått og øvd i dagevis, og det verket i både rygg og hofter, og hodet kjentes tungt etter alle timene med øving. Da blir en svak og kjenner seg tappet, og en tenker hvordan skal dette gå? Så slo det ned i meg, vær mindful nå! Og straks jeg bestemte meg for det, kom fokuset bort fra alle vondtene, jeg bare aksepterte smertene for det de var, kun trøtthetssmerter, ingenting annet, og så overtok gleden og takknemligheten over å virkelig kunne stå der, synge alle de vakre tekstene og melodiene, og skape god julestemning for alle som satt i salen. Da gikk det kjempefint, og konserten ble en mye større glede å være med på enn om jeg hadde valgt å bli i smertene og trøttheten.

"Feelings come and go like clouds in a windy sky. Conscious breathing is my anchor."

Thich Nhat Hanh