16. nov, 2017

SINNE ELLER PERSONLIG KRAFT?

Jeg tar coachingtimer for tida, og er inne i en god og konstruktiv prosess hvor jeg jobber med gamle ting. Ikke for å rote i gammel dritt, men for å få satt i bevegelse den energien som har satt seg fast i kroppen min, og som gjør at den sliter med stivhet og betennelser. Betennelser er sinne, og stivhet er noe som oppstår fordi du skal skjerme deg og alltid safe så du ikke lager uro eller støy, eller blir opphavet til konflikt. Det er en spennende og interessant prosess som foruten at jeg får ryddet opp i kroppen min, også gjør at det er lettere å observere seg selv fra sidelinja. Det hjelper meg å skjønne mer om hva kroppen faktisk lagrer på, og jeg vet at hver gang jeg jobber med sinnet mitt blir jeg kvitt mer og mer av den gamle børa.

Man kan ha veldig orden og være i balanse i hodet, og ha lagt gamle ting bak seg, men kropp og hode er ikke alltid i harmoni, og derfor kan kroppen fortsatt ha minner sittende om gamle traumer, selv om du tenker at du er ferdig med fortida. Hvis man jobber med sinne som jeg har gjort i noe tid nå, er det også viktig å vite at det er to slags sinne. Det har jeg aldri tenkt over før, for meg har sinne vært sinne, og siden sinne er noe man assosierer med å synke like lavt som den som angriper deg, så biter man heller ting i seg, og lagrer det dypt nede i kroppen. Man er dessuten oppdratt til å være behersket. Men nå har jeg lært i coachingtimene mine at det er to slags sinne, og det ene er sunt, mens det andre er usunt. Det var en ny tanke for meg, for det betyr at det som jeg har trodd var et usunt sinne, tvert i mot var et sunt sinne, og et uttrykk for min personlige kraft.......som da dessverre ble grundig undertrykket. Hmmm. Der fikk jeg virkelig noe å tenke på.

Altså, det sunne sinnet er det som du føler når du blir angrepet. Det sinnet skjer for at du skal kunne forsvare deg og verne deg, noe som er helt nødvendig når du blir angrepet. Det usunne sinnet er det som får deg til å angripe og skade andre, enten det nå skjer verbalt eller fysisk. Det kan aldri bli riktig.

Jeg har fått mye kjeft opp igjennom. Det har vært tøft og har lagret seg. Særlig fordi det har vært av voksne mennesker med autoritet, og i posisjoner som gjorde at jeg så opp til dem og hadde respekt for dem. Som f eks trygdesjef, lærere, organisasjonsledere, leger og prest, foruten folk som har vært eldre enn meg, og som fant det korrekt å snakke meg til rette. Venner også.

Var det fordi jeg gjorde så mye galt? Neida, det var tvert i mot fordi jeg gjorde gode ting, og fordi jeg representerte nye tanker som ble tolket som negative i stedet for positive. Jeg var forut for min tid. Og fordi de var sjalu fordi jeg lyktes, og fordi jeg sikkert trigget sår og traumer hos dem ved ganske enkelt å være den jeg er, og ikke minst fordi jeg fikk positiv oppmerksomhet.

Jeg tygde i meg alt sammen, og min taktikk har for det meste vært å trekke meg stille og rolig tilbake og slikke mine sår. Fjerne meg vekk for at jeg ikke skulle lage flere jordskjelv og forstyrre de andres fred. Men da jeg begynte å jobbe med denne prosessen sammen med min coach, oppdaget jeg at sinnet mitt lå der like sterkt, uansett hvor mye jeg enn har jobbet med å legge ting bak meg. Dypt der inne, og jeg måtte jobbe hardt for å få det ut, så undertrykket var det. Så nå fikk jeg teknikker å jobbe med, bl annet emotional decompression-metoden. Den kan jeg fortelle mer om siden. Og langsomt har det skjedd positive forandringer, som gjør at jeg føler meg bedre på ulike måter. Og det er veldig spennende.

Dette gjør meg friskere, mykere og klokere, og bedre i stand til å kunne forstå andre. Mitt søtbehov forsvant over natta etter å ha jobbet med ulike teknikker noen ganger i forhold til sinnet mitt, og er helt og totalt borte, uten at jeg har gjort noe som helst for å fjerne det. Det var rett og slett helt umulig for meg å bli kvitt det. Nå er det borte, og det må være fordi jeg har jobbet som jeg har gjort. Jeg kan se på søtsaker uten å kjenne antydning til cravings. Søtbehov er kroppens behov for å lindre smerter og sår. Hunger for trøst og lindring. Søtt gir kortvarig god følelse, og lindrer ingenting, tvert i mot gjør det deg avhengig. Det er samme mekanisme som hos folk som virkelig sliter, de skader seg, skjærer seg, for å stilne den indre smerten.

Derfor, om du mistenker at du går med et undertrykket sinne, så skal du ta tak i det og begynne å jobbe med det. Ikke sånn at du skal fly på folk i sinne som du har hatt konflikter med, eller kjefte dem huden full, men fordi den undertrykkede energien skal komme i bevegelse så du kan få den ut av kroppen din. Den energien kroppen din bruker på å lagre på gammelt og undertrykket sinne, kan du da bruke til andre og mye mer positive ting. Ikke tenk at det er håpløst, for det er det ikke, det har jeg nå fått mange bekreftelser på. Så jeg ønsker deg bare masse lykke til!

Hilsen Barbro Hjerte