17. jul, 2017

SOMMERNATT OG JULIDAGER

Det er sommernatt og deilig stille. Huset sover, og folk har sluttet å prate og le ute. Det begynner å bli mørkere på nettene nå, en ørliten forsmak på de kølsvarte augustnettene som etterhvert innhenter oss, men det er heldigvis noen uker til enda. 

 

Jeg elsker de tause nattetimene. Det er da jeg får tenke fritt uten forstyrrelser, og jeg kjenner nærheten til alt det som er. At jeg er en del av et større hele, og at dette systemet puster og lever og ånder liv inn i meg. 

Jeg føler meg virkelig aldri alene, jeg vet at det er like umulig som at sola skulle vært uten stråler. Strålene er en konsekvens av sola. Jeg er en konsekvens av skapelsen, av enheten med alt det som er. Jeg er en av solas utallige stråler. 

 

Natta er god for refleksjon og filosofering over dagene som fyller livet. Jeg har det så utrolig godt. Jeg lever et så behagelig liv. Jeg har hele min store, gode og herlige familie rundt meg. Er omgitt av et solid nettverk av fine og trygge venner. Folk jeg kan stole på, som ikke bare forsvinner, men som er stayere. Positive aktiviteter av ulikt slag. Når folk som ikke kjenner meg spør hva jobben min er, svarer jeg at jobben min er å skape gode stunder. Så mange og så ofte som mulig. Det er en herlig syssel. En må bake mange kaker og koke mye kaffe, og alltid ha det ryddig, men det liker jeg, det gjør livet bare enda triveligere. 

Jeg har ikke noe brev på at det kommer en mårradag, men hvis det gjør det, er jeg kjempetakknemlig. Da vil jeg bruke den nye dagen til å skape enda flere gode stunder, fylle den med glede og takknemlighet, jordbær og fløte, samvær med barnebarna, is, roser og klesvask, og nyte hvert sekund av nok en herlig sommerdag.

Sommeren er kanskje kort, men dagene er lange. Så la oss hengi oss, og nyte julidagene fullt ut. De kommer ikke tilbake. ❤️