8. mai, 2017

HVIS JEG BLE BORTE

" Hvis jeg plutselig ble borte, hva ville bli igjen etter meg? Ville det ligge noe igjen etter meg som ville leve videre?

Jeg håper det. Jeg skulle ønske at det gjorde det.

De ville vel huske fargene mine. Kakene mine. Atmosfæren jeg skapte. De varme hendene mine. Min lytteevne. Min kjærlighetsevne. Kanskje en og annen innsikt. Humoren min.

Jeg ville kanskje være  som en behagelig parfyme som går ut av produksjon, savnet en stund, men raskt erstattet av en ny. For en stund en liten frustrasjon, for jeg var jo så god, men så går livet videre og nye dufter overtar.

Sånn er livet, men likevel har jeg et ørlite håp om at duften av meg ville feste seg i hjertets hukommelse, og dukke opp fra glemselens  hav de gangene noe minte om meg..."

 

Dette skrev jeg for noen år tilbake i en ettertenksom stund. Hver gang jeg er i en begravelse, dukker disse ordene opp igjen som jeg skrev den gangen. Jeg var i en begravelse igjen nå, og de kom atter opp i hukommelsen min, så i kveld fant jeg dem og leste gjennom dem. Vi har vel alle et håp om å ha satt et varig fotavtrykk på jorden den dagen vi drar herfra for godt. Et lite spor i grusen. 

❤️