15. mar, 2017

HVERDAGSANGST

Hverdagsangst, hva er det? Det er den angsten som alle har, og som det er naturlig å ha. Angsten for at noe forferdelig skal skje, den navnløse uroen, frykten for det ukjente, og bekymringen fordi man vet at alt kan skje. Ulykker, sykdom, kriser, død og katastrofer. Alle har vi kjent på den, og vet at den er plagsom. Som regel lar den seg kontrollere, den kan være en slags sovende uro og bekymring som ligger under alt og nager, og som brått blusser opp i gitte situasjoner. Den kan også bli overdimensjonert, og parkere oss helt. Sette oss i fengsel så vi ikke tør å gå i vår egen postkasse for å hente posten.

 

Angst er et ord som kommer fra latin som betyr 'trangt', og det kan vi forstå fordi man føler ofte at brystet blir trangt, det blir trangt å puste, og det føles som om brystet snører seg sammen. Angst kan også arte seg som en katastrofefølelse, som panikk, som en konstant bekymring, som en svak murring, som en nagende uro, som søvnproblemer, hjertebank og svimmelhet, og ikke minst som pusteproblemer, fordi man puster overfladisk og høyt oppe, og får ikke luft ned i magen. Noen får skjelvinger også.

 

Den blusser opp f eks når du har dine kjære på veien hjemover til jul, eller tilbake hjem fra et vellykket familieselskap. En er livredd for at noe skal skje dem på veien. Eller som når en selv eller ens egne skal forlate jorden for å være oppe i et helt unaturlig luftrom inne en tung og diger metallfugl og skal fraktes over både hav og spisse fjell. Å fly er naturstridig. Eller f eks når man er i London og skal skvise seg inn i et trangt rør inne i et kun ørlite større rør som dessuten er over hundre år gammelt, og kjøre rundt mens man står klemt mellom hauger av mennesker for å komme fra et punkt til et annet i en by med plakater overalt hvor det står at du må melde fra om du ser noe unaturlig, som en etterlatt bag el lignende. Eller hvis en skal flyte på store hav fra et land til et annet i en båt som er overfylt av helt sikkert opptil flere gale mennesker, samt enormt store motoriserte kjøredoninger som f eks tankbiler med eksplosiv væske som kan fly i luften når som helst. Eller et annet eksempel, når man skal ta en halvtimes busstur hjem fra nabobyen, og bussen er full av det som godt kan være ekstremister og selvmordsbombere, for alt du vet.

 

Vi har skrekkbildene malt inn i hodet fra år med TV og media, de står risset på netthinna, og dukker opp som ånd i en fillehaug når vi til stadighet trigges...for det gjør vi jo daglig, det er ikke til å unngå. Livet er bare rett og slett farlig, og det må vi leve med, punktum finale. Det er umulig å komme utenom, og farene er mange.

 

Jeg har strevet veldig lite med angst i grunnen, men er nok en bekymret variant som alltid ser for seg det verste, og som gjør masse for å unngå at farlige situasjoner oppstår. Jeg har vært deprimert kun to ganger, etter en fødsel, og da mamma døde, så i seksti år har jeg vært rimelig psykisk sterk og i balanse. Men jeg jobber likevel hardt for å ikke skape kriser. Jeg legger aldri viktige papirer ved siden av et vannglass. Jeg lader alltid telefonen min og tar den med meg overalt rundt i huset så den nesten fungerer som en trygghetsalarm, for noe kunne jo skje. Jeg kunne få en ryggkink i dusjen og ikke greie å bevege meg så jeg lå der hjelpeløs og naken, skrekk og gru, eller få slag og ikke rekke å ringe i tide. Jeg fjerner alle tunge ting som kunne falle ned i hodet på barnbarna mine fra et eller annet sted høyt oppe, og jeg lar ingen kniver ligge fremme i tilfelle en gal innbruddstyv skulle bryte seg inn og ty til kniven i kampens hete. Jeg sjekker at alle kontakter på brannfarlige duppeditter er dratt ut og at ingen ladere står til lading om natten eller når man forlater huset. Jeg bærer rundt i veska på alle diktene mine, og hardisken til pc'en min, i tilfelle brann. Jeg har selvfølgelig alarm på huset mitt, og jeg passer alltid på at når jeg setter fra meg veska mi eller sekken min, så plasserer jeg den sånn at ingen reimer blir snublesnorer for forbipasserende så de kan ramle og slå hodet i ovnen eller skapet. Jeg lar aldri aviser ligge på verandaen i tilfelle brannstiftere skulle snike langs veggene på natta. Og jeg passer alltid på å sitte nær inngangen i forsamlingslokaler eller kino hvis ulykka skulle være ute, så jeg kan komme meg ut.

 

Jeg er veldig oppmerksom på alt som fremstår som underlig, utlendinger som er tykke på midten under masse flagrende gevanter, og som ser skumle ut. Og dette er altså den jenta som har jobbet så mye med flyktninger og innvandrere, i mange år i flere sammenhenger, og som aldri var redd for noe, ikke en gang det jeg burde vært redd for. Jeg fryktet ingen, og opplevde heller aldri noe som helst faretruende av noe slag i den tida. Tvert i mot, bare gode ting, og det som var ubehagelig var nøyaktig de samme tingene som jeg har opplevd med norske venner. Som f eks at noens vennskap var falske. Drittsekker finnes overalt, men drittsekker er tross alt ikke farlige. Jeg har masse utenlandske venner, og jeg har muslimske venner som er kjempevenner, de er hundre prosent til å stole på og vil meg bare vel.

 

Jeg regner med at du har sett tegningen nå, og kanskje til og med kan kjenne deg igjen. Jeg har ei kusine som er akkurat av samme slaget, så det ligger kanskje til familien. Eller så er jeg bare født med en personlighet som bekymres lett, og som har livlig fantasi. Samtidig så er jeg en lykkens pamfilius, og anser meg som en som stadig er utsatt for lykketreff, det har jeg jo skrevet mye om her inne, og det er faktisk en realitet i livet mitt også. Jeg opplever stadig ting som bekrefter den identiteten, og det gir selvfølgelig trygghet, samtidig som jeg er en troende person som er hundre og femti prosent sikker på at jeg blir ivaretatt av både Gud, engler og Guds gode hjelpere til enhver tid og i alle situasjoner. Så jeg er en salig miks av ro og uro. Og dette har jeg vanligvis under kontroll, sånn at det ikke plager meg, og jeg kan smile av det. Jeg greier å skyve angsten vekk, og jeg sover ikke med en hammer under senga.

 

Nå er jeg som sagt seksti, og jeg er i overgangsalderen. Jeg har hatt lite plager sammenliknet med mine venninner, ingen hetetokter eller andre sedvanlige overgangsplager, men hverdagsangsten min har blitt ganske mye forsterket, og det sier doktoren er helt naturlig. I høst ble det riktig ille, men det var også en tid hvor situasjonen i verden ble bare verre og verre.Alt eskallerte. ISIS hugget stadig hoder, Trump ble virkelig utrolig nok president. Verden er ikke lenger det samme trygge stedet som det var, og autoriteter i posisjoner som vi trodde vi kunne føle oss trygge på og som vi før kunne stole på, er nå mennesker som skremmer oss og berører oss med negative handlinger og holdninger. Nestekjærlighet og medmenneskelighet og likeverd er i ferd med å støvsuges bort, også i noen kristne rekker. Vi blir redde og usikre av sånt. Det skaper en kollektiv frykt, og vi påvirkes av den på subtilt nivå.

 

Jeg måtte gjøre noe, og snakket med homeopaten min. Vi ble enige om at jeg skulle ta et homeopaatisk middel som heter Pulsatilla. Det er et godt egnet middel mot overgangsplager og hormonelle tilstander, og det roet heldigvis angsten min ned til en normal hverdagsangst igjen, og balansen ble gjenopprettet, takk og pris.

 

Det er viktig å finne tiltak som kan hjelpe.  Finnes det en motvekt, et botemiddel? La oss se på noen enkle råd som kan bidra til å få angsten under kontroll.

 1. Angst er faktisk et signalsystem som skal beskytte og verne oss mot farer. Så angst er ok. Vi må ha angst for å forstå hva som er farlig og ikke. Forskjellen på angst og en angstlidelse er om man gir etter for angsten, og begynner å unngå det man har angst for. Ikke unngå angstsituasjoner, for da kommer angsten for angsten og da er man parkert. Da kan det bli livsfarlig å gå selv til postkassa. Aksepter at du har angst. Se at alle har angst. Det er normalt.

2. Ha humor rundt angsten. Se den i hvitøyet. Sett deg i et fly selv om du er redd.

3. Spander på deg selv noen behandlinger med TFT eller EFT, det er et utrolig hjelpemiddel og en flott metode som kan hjelpe deg med angsten, komme den til livs. Gjenvinne kontrollen over angsten, slik at den ikke har kontrollen på deg. Det ligger forresten mange videoer på youtube om hvordan du kan lære deg EFT og bruke metoden på deg selv, og det er enkelt å lære.

4. Homeopati kan virke godt også, slik det gjorde på meg. Det er ikke alltid at skolemedisiner er den riktigste løsningen.

5. Eller man kan prøve akupunktur. Jeg ville prøve gjerne alle disse metodene først før jeg lot meg diagnostisere til en diagnose og til et medisinbruk. Men av og til kan medisiner være nødvendig, og da skal vi være glad for at det finnes medisiner å ta. Men uten slipper man bivirkningene, og det er å foretrekke.

6. Puste- og avspenningsteknikker er fint. Det finnes flere man kan lære seg. Jeg har en tenikk hvor jeg teller meg langsomt ned ti trinn, legger fra meg problemene i en svær blå tønne, går inn en blå dør, og setter meg i en blå stol. En blå stol til står ledig. I rommet er det en storskjerm hvor svaret jeg trenger står med stor skrift, og en heisdør hvor de personene jeg trenger å snakke med kommer ut og setter seg ned ved siden av meg i den andre blå stolen. Der snakker vi til jeg er ferdig, og forlater så rommet etter å ha takket for hjelpen, og så går opp de ti trinnene, løser opp på kroppsdelene og lukker opp øynene.

7. Mindfulness, leve bevisst i nået, ikke tenke bakover, ikke tenke framover.

8. Mosjon og fysisk aktivitet er viktig.

9. Det finnes bøker om temaet man kan lese.

10. Nok søvn er essensielt.

11. Unngå stress i den grad det er mulig. Bruk mer tid på å ta vare på deg enn du bruker på andre.

12. Unngå kaffe, røyk, alkohol og rusmidler. Det er stimuli og kan gjøre vondt verre. Sukker gjør deg nedstemt og dorsk, cola og kaffe gearer deg og fører til ekstra uro.

13. Finn en god person du har tillit til å snakke med, velg å være åpen, og lett på byrden på den måten.

 

 

Det er greit å ha kjent på angst, for da er det lettere å forstå dem som virkelig sliter med det, og som har fått redusert sin livskvalitet kraftig.

 

At vi har hverdagsangst kan vi like gjerne akseptere at vi må leve med, men vi kan bestemme oss for å hoste opp mot til å ta en dyster tanke og snu den fra å være mørk til å være lys. Vi kan konsekvent velge glede og hverdagslykke. Da gjør angsten lettere å bære.

 

Det finnes to måter å se på seg selv på.

 

Som en partikkel, et rusk som fyker med vinden, prisgitt vær og vind og livets nådeløse luner. Da er du alene, atskilt fra alt annet.

 

Eller som en bølge, som en bølge i det store havet. Da er du ikke alene, men er en del av noe som er større enn deg, og du har havets styrke i ryggen. Du er din del av havets styrke. Du er ikke prisgitt noen ting.

 

For meg er det naturlig å velge bølgen. Det gir mot. Håper at det er et bilde som kan hjelpe deg ogå.

 

Til slutt noen vakre ord som har vokst frem av livets tunge dager.

 

Frykt ikke mørket, for lyset hviler der. Vi ser jo ingen stjerner der mørket ikke er.

Erik Blomberg

 

Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår.

Alltid er det på jorden et sted tidlig vår.

 

Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang.

Alltid er det på jorden et sted soloppgang.

Andre Bjerke

 

Gud, gi meg slik sinnsro at jeg klarer å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.

Frans av Assissi

 

STÅ STILLA I SMÄRTAN

Stå stilla i smärtan
rotad i det som är ljus i dig
 
Låt svärdet gå genom dig
Kanske det inte alls är ett svärd


Kanske det är en stämgaffel
Du blir en ton

Du blir den musik du alltid
längtat efter att få höra

Du visste inte att du var en sång.

Ylva Eggehorn

 

Takk for at du leste. En klem fra meg til deg. Hjerte