27. feb, 2017

SENSITIVITET

Det er satt sterkt lys på det å være senstitiv i det siste, på grunn av boka til kongsdattera. Jeg vet hvordan det er å være sånn, så jeg kan bare underskrive det hun snakker om. Jeg har ikke lest boka hennes enda, men lest utdrag og intervjuer, så jeg har oppfattet poenget og intensjonen med boka. Jeg vil lese den.

Å være høysensitiv er både en fordel og en ulempe. Jeg hadde god bruk for det da jeg jobbet som behandler på klinikken min, for det hjalp meg å vite hva jeg skulle gjøre, og hvor problemet satt. Slik var det enten jeg jobbet med coaching, soneterapi, homeopati eller healing. Ofte er det folk sliter med av sykdom og ubalanser et utslag av disharmoni i følelseslivet. Ubalanser har ofte sin årsak i det emosjonelle aspektet av kroppen vår. Og det er ikke alltid at folk har kontakt med følelsene sine, og derfor kan de heller ikke forklare hva som er problemet. Men mange ganger vet folk også hvor skoen trykker, men vil ikke si det, kanskje fordi de ikke har ord, eller fordi de vil skjule det. Men når man har mange års erfaring med å behandle mennesker, så lærer man seg å tolke de subtile signalene, og etterhvert føler man det samme som pasienten føler...også smertene, på samme sted. Så de lange forklaringene er ikke alltid nødvendig. Ord trengs ikke.

Langt annerledes er det når man skal ut blant mennesker i hyggelige og sosiale lag. Man snapper opp hosteanfallet som er på gang hos en som sitter midt i salen, før det kommer, og når det kommer er det ingen overraskelse. Man kjenner det vonde kneet til naboen på kafeen, og hodepina til hun som satt i bussetet før deg. Tar man på disse plagene under en behandling, risikerer man å dra det til seg også, hvis man er for sliten eller ikke har fått hentet seg inn. Jeg trenger ikke å røre alkohol for å bli ruset, det er nok å være sammen med berusede mennesker i lystig lag. Da blir jeg svimmel, det sviver i hodet, og jeg kjenner alkoholens virkninger på nøyaktig samme måte som om jeg hadde drukket den selv.

Minst festlig er det at man snapper opp andres tanker, og vet nøyaktig når de lyver deg rett opp i ansiktet. Det er ubehagelig å kjenne på at folk ikke liker deg uten at et ord blir sagt, og jeg trenger ikke bli fortalt hvorfor, for svaret ligger i energisystemet deres, og det er lett å lese. Det er lett å lese andres f eks falskhet eller sjalusi, og hvorfor folk er gjerrige på ros og gode ord, og jeg vet eksakt når jeg er litt too much for folk. Det handler om at andre føler en tar fra de rom og oppmerksomhet, og det kan være til stor frustrasjon for enkelte hvis det av og til blir litt oppmerksomhet rundt meg. Det kan sikkert observeres på ansiktsuttrykk og kroppspråk også, men det er ikke det jeg snakker om, det er heller ikke det vi til vanlig kaller kjemi jeg snakker om, men det går mye dypere, og kjennes på energinivå. Man trenger ikke se folk en gang for å vite det...

Jeg har teknikker for å stenge dette av når jeg går ut, men noen ganger er en sårbar, og da blir en automatisk ubeskyttet, og det tapper meg lett for energi. Jeg prøver å unngå slike mennesker så mye som mulig, men i sosiale sammenhenger finnes de alltid, og en kan ikke rømme fra overalt, så en må finne en måte å leve med det på. Jeg har et godt og trygt nettverk rundt meg, og de jeg omgås mest er ikke sånn, heldigvis. Men av og til blir man angrepet ute i periferien, og det kommer ofte uforberedt.

Hva dette gjør med meg, er på gode dager opp til meg å bestemme, og på de sårbare dagene er faktisk dette også mitt valg. Så for å takle å stå i det å være høysensitiv og med evne til å lese andre, må jeg stå støtt i meg selv. Jeg må stadig minne meg selv på hvem jeg er, hva jeg står for, hva som er intensjonen min, og hvilken vibrasjon jeg vil at mitt liv skal gi fra seg. Likedan virkelig stå opp for meg selv, beskytte meg selv, sette grenser, sette ned foten av og til, og si ifra. Og sist, men ikke minst, velge generøsitet uansett hva andre serverer meg.

Jeg er og blir en vær, og det betyr at jeg kan ta ganske mye rom, og jeg greier å skape liv og oppmerksomhet rundt meg. Jeg kan godt like å være i sentrum for en stund, men ikke for mye. Jeg bruker ord for å løfte små ting opp til et høyere nivå, for jeg ønsker å kultivere på hverdagsgledene. Jeg liker å formidle, og det er det ikke alle som liker heller. Det kan nok inrritere mange, men hva gjør vel det. "Alltid skal hun fremheve seg selv". Jeg har hørt den tanken mange ganger, men jeg må være meg, sånn som Gud har skapt meg. Jeg skal ikke sette mitt lys under en skjeppe for å tilfredsstille andre. Da blir jeg ikke glad. Heldigvis er det sånn at en glad vibrasjon smitter, på samme måte som dårlig humør er smittsomt. Derfor velger jeg glede. Det lønner seg.

Jeg kjenner så godt når folk er nedstemte og på vei innover i en feil tankgang. Da er jeg glad jeg er sensitiv, og da er det fint å være en glad vær, for det løfter gjerne andre opp på en litt høyere og lettere frekvens. Så for det meste ser jeg på det å være sensitiv som en gave, og ikke som et aber. Og for den gaven har jeg takket mange ganger. Kanskje det viktigste denne kvaliteten har gitt meg, er å se kontrasten mellom falskhet og det ekte så skinnende klart. Da blir det lett å velge hvilken side av kontrasten man vil leve sitt liv.

Hjerte