15. nov, 2016

VEIENE TIL KRAFT

I 2004 hadde jeg en periode da jeg var veldig sliten. Det var på slutten av året, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle hente kreftene fra. Jeg følte meg utmattet, og det var ikke så rart, for jeg hadde en travel jobb, jeg hadde praksis på to forskjellige steder, og hadde også lang reisevei. Familie, hjem og aktiviteter krevde sitt. En dag i jobbpausa sto jeg i en bokhandel og så meg om, men fant ikke noe nytt, for jeg følte meg litt mettet av bøker også. Jeg følte jeg hadde lest alle de selvhjelpsbøker som fantes, og snudde meg for å gå ut av butikken. Ved døra, på et lite bord der, falt øynene mine på en knallrosa bok, med tittelen Veien til kraft av Barbara Berger. Jeg løftet den opp, og dermed fikk jeg en umiddelbar følelse av at den boka måtte jeg bare ha. Uten å bla i den gikk jeg til disken, betalte for boka og gikk. Vel hjemme fra jobb, kastet jeg meg over den, og jeg kunne nesten ikke legge den fra meg da det var tid for senga. Boka leste jeg ut på no time, og siden har jeg lest den flere ganger, og hver gang gjør den meg like godt.

Den fikk meg til å innse at jeg hadde noen endringer å gjøre for å få mere flyt i livet mitt. Det måtte til for å få tilbake krafta mi. Det første jeg innså var at jeg trengte struktur, et slags system å jobbe etter, for jeg hadde ofte prøvd meg på endringer, men så gled jeg snart tilbake til gamle takter igjen. Det var desember, og nå var det bare å ta tak. Så jeg bestemte meg for å kalle det neste året for The Year of Power. Kraftens år. Mitt kraftens år. Jeg valgte altså å ha dette som et hovefokus hele året igjennom. Jeg visste at så fort du setter et fokus, så er det akkurat det du får. Og jeg begynte å føre journal. Bokas tittel var selvfølgelig også Kraftens år. Der noterte jeg alt, og den var fin å bla tilbake i, men også skrive inn alt som kom inn og ned av inspirasjon.

Og sånn ble det. 2005 ble mitt kraftens år. Masse impulser kom til meg som hadde med kraft å gjøre, og som ga meg energi og overskudd tilbake. Impulsene kom via bøker, aktiviteter, venner, fremmede mennesker, kurs, overskrifter, mailer, og det jeg trodde var tilfeldigheter, men som jeg i dag vet at var synkronisiteter. Samtidig tok jeg ansvar og ryddet bort aktiviteter, folk, og alt engasjement som tok fra meg kraft. Hvis jeg la til noe nytt, så var det bare alt det som ga meg kraft, og ikke noe annet. Jeg brukte intuisjonen min veldig nøye, kjente etter, og stakk fingeren i jorda på om dette kom til å gi eller ta fra meg kraft. Var jeg det minste i tvil, lot jeg det være. Sånn fikk jeg hentet meg selv inn på en helt ny og annerledes måte.

Det var fryktelig spennende og utrolig inspirerende, og jeg bestemte meg for at dette skulle jeg forsette med hvert eneste år etter dette. Så da 2006 sto på trappene, ga jeg dette året tittelen The Year of Abundance. Overflodens år. Så kom The Year of Joy. Gledens år. Hvert års tema fulgte opp det forrige, og når jeg ser tilbake så vet jeg at jeg hadde ikke vært der i dag om jeg ikke hadde jobbet på denne konstruktive måten.

Og sånn har jeg altså fortsatt i alle år etterpå, og nå har det gått tolv år på denne måten. Hvert eneste år har gitt hva det lovet, samtidig som det ga meg et system og en struktur på tiden min, og det rammesatte livet mitt på en måte som gjorde at jeg hele tida holdt meg på rett kjøl. Jeg har alltid en evaluering på slutten av året, og av den vokser neste års tema fram. Selv om jeg alltid har vært fornøyd med resultatet, så drar jeg alltid med meg det gamle årets fokus inn i det nye også, samtidig som jeg begynner på et nytt tema. Jeg forlater ikke visdommen fra fjoråret i det gamle året, men drar den med videre inn i det nye.

Dette året har vært mitt Year of Healing, og jeg tenkte i oktober at neste år skal jeg ha fokus på sånn og sånn, for nå har jeg jobbet med meg selv i så mange år, at nå kan jeg for eksempel konsentrere meg om å skrive en bok. Men så nå på slutten av året ble jeg så opptatt av dette med å elske meg selv, for det ligger uendelig mye helbredelse i det å elske seg selv, og jeg visste med meg selv at mye manglet der. Men jeg var fornøyd med hvordan jeg hadde jobbet i noe tid med dette, så jeg tenkte jeg var ferdig jobbet, og kunne brekke litt over på noe helt annet og ganske nytt. Hihihi. Så dum kan man være. Jo nærmere det nye året kommer, jo mer vet jeg at jeg trenger å jobbe videre med nettopp det å elske meg selv enda bedre. Så for meg kommer 2017 til å bli My Year of Loving Myself.

Jeg har masse å endre på når det gjelder å ha dårlig samvittighet, f eks. Jeg har strevet med konstant dårlig samvittighet i årevis. For alt, for alle jeg burde hjulpet, for alt jeg burde gjort, for alle jeg burde besøkt, for alle jeg burde gjort noe sammen med, for at jeg ikke jobber bedre med meg selv. Den ligger under alt og gnager, og gir meg en nagende følelse av utilstrekkelighet. Jeg er raus og godhjerta, et menneske som lett føler empati, som ser at jeg kunne bidratt med mye mange steder, men tid og krefter strekker ikke til. Jeg er ikke noe overmenneske, og jeg har familie og nære, kjære som må ha første prioritet, i tillegg så jobber jeg, og er aktiv med faste engasjement, så oppå der klarer jeg ikke mer, selv om jeg har både lyst og ser behovet.

Jeg skal ikke alltid ha dårlig samvittihet. Det er ikke min oppgave å hjelpe alle. Men jeg skal gjøre de prosjektene som uttrykker hvem jeg er, min kjærlighet og gode intensjon, og som er på den hyllen der jeg hører hjemme. Der får jeg hjulpet flest, mest og best. Da gjør jeg det jeg gjør med stor både glede og hjertevarme, og ikke av plikt eller fordi jeg føler jeg er nødt. Jeg skal ikke gjøre det andre forventer av meg, eller krever av meg. Jeg skal ikke lytte til de ordene som gir meg dårlig samvittighet, men gi øre til de ordene som verdsetter meg, og lar meg få forsette å elske og ta vare på meg selv. Det betyr at jeg må holde tunga rett i munnen for å ikke gå meg vill i dette terrenget. Og det betyr at jeg kan komme til å miste noen, men da får det heller bli sånn. Min viktigste oppgave fra nå av og ut neste år, blir å lære og elske meg selv enda bedre, og fortsette på veien mot den største og beste utgaven av meg selv.

Hjerte