12. okt, 2016

MIN VAKRE INDIANERFLØYTE

I dag skal jeg fortelle dere en litt spesiell historie som skjedde for noen år siden. Den kom opp i hukommelsen min, for vi nærmer oss den tida da jeg var på besøk hos venner i USA i 2006.

Der traff jeg nemlig en fløytemaker, han var indianer, og han spilte så vakkert på fløyte at jeg ble helt bergtatt. Så jeg kjøpte en fløyte av han, som han plukket spesielt ut for meg, for som han sa, fløytene er spirituelle, så du må ha en som matcher energien din. Jeg reiste lykkelig hjem med fløyta som lå i en pose han hadde sydd selv. Jeg kunne jo ikke spille fløyte, men tenkte at jeg ville lære. Det ble det aldri noe av, for tida strakk aldri til noe ekstra utenom jobb, aktiviteter og familieliv. Men fløyta lå som en liten skatt på pianoet i alle år, og ungene fikk aldri leke med den, eller flytte den rundt, så der lå den bare og lyste, og når jeg en gang i blant la merke til den, blei jeg glad.

Årene gikk, men plutselig en dag så jeg at den var borte. Fløyta mi var borte! Ungene sverget på at de aldri hadde rørt den, mannen min også, og de som er innom vårt hus er bare venner og gode mennesker som aldri ville stjele en fløyte. Så etter intens leting måtte jeg bare slå meg til ro med at den sikkert hadde falt ned bak pianoet og trillet under, så den ville vi finne når vi snart skulle tømme huset for flytting. Vi hadde bygd nytt hus, og innflytting var rett rundt hjørnet. Vi tømte huset, men fløyta kom aldri til seg. Den var og ble borte, og jeg var kjempelei meg.

Etter en stund fant jeg fløytemakeren på Fb og kom i prat med han der. Han spurte hvordan det gikk med fløytespillet mitt, og jeg måtte fortelle han den sørgelige historien. Han spurte om noen hadde dødd på den tida fløyta ble borte, og ved nærmere ettertanke kom jeg på at det var jo rett etter at min svigerfar døde. Svigerfar satt alltid ved pianoet og sang og spilte når han var på besøk hos oss, og vi elsket at han gjorde det, for han hadde en vakker stemme, og det skapte god stemning for oss alle. Han satt daglig ved pianoet og spilte og sang i alle år, til stor glede for både oss og naboene.

Fløytemakeren fortalte meg at en fløyte er et spirituelt instrument som binder seg til mennesker de får kontakt med. Når noen dør, følger de med på ferden og blir borte. Det hadde skjedd mange ganger at han hadde hørt slike historier, så det var ingen overraskelse for han. Hmmm. Jeg skjønte plutselig litt mer da. Svigerfar satt ofte og mye mer ved pianoet enn jeg gjorde, jeg hadde ikke tid, så han var den fløyta bandt seg til, og nå er de begge borte. Det er rart å tenke på, men jeg tror på det, og da min indianervenn forklarte meg dette, kjente jeg på meg at sånn var det jo. Da ble sorgen over fløyta borte, og jeg har siden frydet meg ved tanken på svigerfar som garantert spiller piano og synger der hjemme, med fløytemusikk i bakgrunnen.

Noen ville sikkert le rått av dette, og blåse av sånt tull. Men jeg gjør ikke det. Det er så mye mellom himmel og jord som vi ikke har svar på, men det betyr ikke at det ikke er sant. Fløyta mi er i himmelen sammen med svigerfar. Sånn er det bare.

Ønsker deg en fin dag, og sender deg gode tanker!

BarbroHjerte