6. okt, 2016

Å FINNE SIN EGEN STEMME

En venn skrev for noen dager siden at vi må finne vår egen stemme.
De orda har snakket til meg hele tida siden, og jeg måtte spørre meg om jeg har funnet min. Jeg tror det.

Jeg har blitt irettesatt mange ganger av både prest og venner for mine synspunkter i mitt gamle kristne miljø. Det er riktignok lenge siden nå, men jeg var ung og sårbar den gangen, og det satte en støkk i meg. Det er ikke noe hyggelig å være den som utløser jordskjelv. Da fjerner man seg, og det gjorde jeg. Jeg var ute av miljøet i mange år, og det har vært en langsom vei tilbake.

Men med tida kommer modning, så jeg er ikke lenger redd. Idag tenker jeg som min venn at min stemme faktisk er viktig. Gud ga meg stemmen min for å bruke den. En stemme er et utrolig redskap.

For det er nemlig med stemmen min at jeg kan fortelle verden hvem jeg er, og hva jeg står for.
Med stemmen min tar jeg valg. Jeg velger sannhet eller maske. Jeg skal ikke sette lyset mitt under en skjeppe.
Med stemmen min uttrykker jeg min kreativitet, mine tanker og ideer.
Og kanskje viktigst av alt, med den drypper jeg oppmuntring, glede og begeistring på andre.
Stemmen min kan jeg bruke til å inspirere andre. For noen kan den rett og slett være et lys i mørket.
Det er med stemmen min at jeg kan gløde og tenne andre.
Og det er med den jeg kan pushe verden mot fred.

Derfor er en stemme så viktig, og derfor må vi aldri la noen kue den så den stilner.