23. sep, 2016

LIVETS MANGE FASER

Jeg har vært borte en stund, for jeg har slitt med nyregrus noen uker, og da blir jeg så tappet for energi. Men nå går det litt bedre, så da kommer energien litt tibake. Og så er det regnevær idag, og det har endelig blitt høst etter en vidunderlig sommer, så da passer det fint å sette seg ned for å oppdatere bloggen.

Jeg har tenkt mye i tida som har gått, og fordi vi har hatt en del store selskaper i familien som barnedåp og bryllup i det siste, er det uunngåelig at en tenker bakover. Minnene strømmer på, og det vekker både gode og vonde følelser. Livet består av så mange slags faser, det har skjedd ufattelig mye, og et stort antall mennesker har vært innom de forskjellige fasene. Folk har kommet og gått, og selv har en gjort det samme.

De fleste minnene er gode, den delen dominerer heldgivis. Men så er det noen minner som er både ubehagelig å tenke på, og som kan vekke sterke og negative følelser. Det tapper noe enormt. Mer enn nyrestein, for det går ikke over. Nyrestein går over, den kommer ut til slutt på den ene eller den andre måten. Det må den, ellers kan det bli farlig. Men de vonde minnene blir bare liggende der i systemet, velter opp med jevne mellomrom i gitte situasjoner, som et nyresteinsanfall, og er akkurat like vonde. Og selv i de rolige periodene så er de energitappende, for de ligger under alt det andre og murrer. En slags dump smerte, akkurat som nyregrus.

Jeg sa jeg hadde tenkt mye i det siste, og det er sant. Og fordi jeg har tenkt, og latt ting jobbe i meg, så har jeg kommet til at det er totalt fåfengt å bruke tid på å vedlikeholde eviglange følelser av frustrasjon, bitterhet, sorg og sinne. Vi mennesker gjør dumme ting når vi havner i kriser og situasjoner hvor alt blir snudd på hodet. Da kan vi si og foreta oss mye rart, og til dels veldig negativt, som vi angrer på i all evighet etterpå. Og fordi vi er dumme og stolte, så er det altfor vanskelig å be om unnskyldning. Og hvis en er den rammede part, går en gjerne og bærer på både nag og bitterhet til motparten resten av livet.

Jeg tror det er viktig å be om tilgivelse hvis en vet at en har tatt feil eller såret et annet menneske. Men enda viktigere enn dette er det å bare forlate fortiden og det som skjedde den gangen. Hvor viktig kan det være å bære med seg et nag for resten av sine levedager? Det er bare en langsom årelating av både kropp, sjel og hjerte, og en blir syk av det. Det er like farlig som nyrestein. Nyrestein kan skape blodforgiftning, og nag, bitterhet og hat kan skape sjelsforgiftning.

Det finnes ingen fase i livet hvor noe vondt ikke skjedde. Sett deg ned og tenk deg om. Ok, det skjedde noe vondt, men hvor mye vondt skjedde i akkurat den fasen i forhold til alt det gode som skjedde? Ved nærmere ettertanke tror jeg de fleste vil komme til at den gode delen veier tyngst. Slik kan en gå gjennom hver eneste fase og se at jo, den gode delen var den største.

Så er vi i nået. Akkurat her og nå. Hvordan er det med de menneskene som representerte dette vonde i den nåværende fasen? Er de fortsatt tilstede? Er de fortsatt mennesker som gjør deg vondt? Eller har både du og de vokst og gått videre på samme vei, eller hver sin vei? Noen ganger ser vi at det finnes mennesker som virkelig ikke skal ha del i livet vårt, og de er heldigvis for lengst borte. Men vi kan også komme til å oppdage at vi har latt noen få bli som ikke burde vært der. Så oppdager vi at det er mennesker rundt oss som må ha forandret personlighet, for de representerer ikke lenger verken noen trussel eller fare. De har blitt snille, eller hvert fall nøytrale, kanskje til og med både hyggelige og sympatiske. 

Den viktigste fasen i livet er akkurat her og nå. Det tar ikke bort viktigheten av de andre. Alle faser er viktige. Men det er hva du gjør HER OG NÅ som har aller størst betydning. Og du har alltid et VALG. Velg å reise deg opp for deg selv og det livet du ønsker å ha, og bruk denne fasen akkurat her og nå til å rydde opp! Sett grenser! Begynn med å støvsuge bort alle elementer som du kjenner forstyrrer ro og flyt. I det øyeblikket du bestemmer deg for å foreta en slik opprydding, så vil du oppleve at det oppstår liten dramatikk, og at folk trekker seg tilbake uten at du behøver å jage noen. Universet er på din side i denne ryddesjauen, så du vil oppleve støtte fra det som er større enn deg. Når denne prosessen er gjort kan du fokusere på alt som er bra.

Og det som er bra skal du bygge videre på. Det som er bra kan faktisk bli enda bedre også! For alt du fokuserer på vil jo vokse. Sats på det som er verdt å satse på, og ødsle med kjærlighet på venner, kjente og familie i nettverket ditt. Plei vennskap, det behøver ikke kreve så mye verken av tid eller handling, men det går mere på å vise at du er tilstede selv om en ikke alltid kan være fysisk tilstede. Jeg har mange arabiske venner etter tida på senteret på mottaket, og jeg rekker ikke alltid å være med dem alle til enhver tid, for jeg har egen familie som har vokst seg ganske stor etterhvert. Det krever sin tid, og må ha førsteprioritet. Men arabere har et mer fargerikt språk enn oss, og de har sagt så mange ganger til meg at 'vi vet du ikke kan være sammen med oss så ofte, men vi vet at du ALLTID er med oss i hjertet.' Jeg synes det er så nydelig sagt, for akkurat sånn er det. Hjertet rommer så mange, og i hjertet er vi alltid sammen, til enhver tid.

Jeg er glad for alle fasene i livet mitt, hver eneste en, også de vonde periodene i hver enkelt fase. De smertefulle periodene var livslekser som hjalp meg å vokse, og menneskene i disse fasene kom inn i livet mitt for å hjelpe meg å vokse. Uten dem hadde jeg ikke lært leksa mi, og hadde mistet sjansen til vekst på akkurat det punktet hvor de gjorde meg vondt. Jeg tror at nettopp disse menneskene var de største og beste læremestrene jeg kunne fått. Noen sa en gang at de som gjør oss mest vondt er de som elsker oss mest. Jeg vet ikke, men det kan vi jo grunne videre på, du og jeg.

I mellomtiden skal vi skape glede, gi kjærlighet, pleie vennskap på tvers av alt, og sørge for å gjøre dette til den beste fasen i livet vårt. Og ikke minst pleie oss selv, være glad i oss selv, akte og hedre oss selv, og huske at Gud skapte oss IKKE til noe lite, men til noe stort! Det må være plass til oss selv også i denne fasen, ikke bare andre. Vær til stede i hjertet for deg selv. Det er grunnpillaren i livet ditt.

Så ønsker jeg deg en deilig fredag og en helg full av glede! Kul Jeg skal jobbe denne helgen, men har en jobb hvor jeg kan vise fem eldre psykisk utviklingshemmede at jeg virkelig er glad i dem, og når jeg kommer på jobb i ettermiddag vet jeg at jeg blir møtt med at jeg har vært savnet. Det er tre uker siden sist jeg var på jobb. Og både jobben min og disse jentene utgjør en glede i denne fasen av livet mitt. Takknemlighet.

Hilsen Barbro Hjerte