27. aug, 2016

VALGETS KVAL ELLER VALGFRIHET?

I det siste har jeg vært veldig opptatt av dette med valg. Valgfrihet. At jeg har frihet til å bestemme hva som passer meg i mitt liv. Det er en enormt stor gave. Vi mennesker er født med fri vilje, men hvor bevisste er vi egentlig på det? Hvor mye av nedarvede holdninger og tankemønstre er det som råder over livet vårt, og som hindrer oss i å ta våre valg? Det er ganske så mye når en begynner å tenke over det....

I dag diskuterte jeg med min arabiske venn om kvinners rett til å velge bruken av hijab eller ikke. Jeg er evig takknemlig for at jeg kan vise både hud, hår og nøytrale kroppsdeler uten å bli sett på som en hore. Om jeg går i kort skjørt og viser litt av brystpartiet, så er det ingen som setter spørsmålstegn ved det, takk og pris. Jeg behøver ikke slå øynene ned når jeg møter en mann, jeg kan se både Gud og hvermansen rett inn i øya uten å vike med blikket. Det skulle bare mangle.

Hans kone kan også det hvis hun ville, og hvis hun valgte det, ville ikke han nekte henne det. Tvert i mot. Men hun vil ikke det. Hennes frihet er å skjule hår og hud, og se ned i møte med en mann. Hun ønsker å ha det sånn. Hun velger det.

Jeg tror ikke hun velger det. Hun gjør det fordi hun har lært at sånn skal det være. Hennes mor har lært henne det, og moren arvet i sin tid dette synet fra sin mor igjen. Sånn går det i arv at kvinners kropp, hår, hud og øyne er seksualobjekter, mens menn kan vise både hår, hud og øyne og omtrent naken kropp uten at det hefter noen. Menn er mer verdt enn kvinner, de har frihet, de har absolutt valgfrihet, men kvinnene i den kulturen har ingen egen valgfrihet. De er undertrykket, men istedet for å velge noe annet, bringer de det heller videre til sine døtre. Og til sine sønner. På en måte er de tvunget til det, for setter man seg opp mot tradisjonen utsetter man seg for risiko, og tap av ære på både egne og mannens/familiens vegne.

Takk og pris for at jeg har vokst opp i Norge, og aldri blitt oppdratt til et slikt kvinnesyn. Likevel har jeg lært å oppføre meg skikkelig, og det har jeg også gjort så lenge jeg har levd.Men jeg har nok også dratt på gamle nedarvede lærdommer, som f eks at sex før ekteskapet var synd, å strikke på søndag var synd, og ta permanent i håret, og bruk av lebestift, ja, det var da også synd. Ørepynt i ørene ikke minst. Henge opp klesvaska ute på søndag var også galt. Slå kornåkeren på en søndag hvis det var meldt regn på mandag. Tåpelige gamle regler, men på den tida da jeg vokste opp, på femti, sekstitallet, satt disse reglene like mye spikret i folk som mange av reglene i den islamske kulturen sitter fastlåst i muslimske kvinner i dag.

Jeg har jobbet meg vekk fra slike gamle normer, for jeg har hatt friheten til å velge. Jeg ble voksen, og hadde frihet til å tenke selv. Noen av de gamle reglene syns jeg det er verdt å holde på, derfor slår jeg ikke plenen på søndag, for jeg syns at det er godt å ha søndag som hviledag. Naboene trenger ikke bli forstyrret av min gressklipper. Men klesvaska mi henger jeg ut i en krok, og er kjempeglad når jeg kan få tørket den i friluft. Og hadde jeg vært bonde hadde jeg definitivt slått åkeren på søndag hvis det var meldt regn på mandag.

Denne valgfriheten som jeg har, er en stor gave. Den frie viljen er en stor gave. Vi bruker den ikke alltid rett, det viser skjevfordelinga og urettferdigheten i verden med all mulig tydelighet. Men jeg tenker at hvis vi lærte oss mer om hvordan hjernen vår fungerer, hvor vår frie vilje, vår valgfrihet, ligger plassert, så ville det kanskje bli lettere å ta selvstendige og positive valg.

Hjernen vår er delt i to hjernehalvdeler, den høyre og den venstre. Hjernen består også av bakhjernen, mellomhjernen og storehjernen. Hver av disse delene har hver sine funksjoner, og vi har bruk for alle sammen, men det er viktig å vite hvilke av dem vi bruker når vi velger positivt, og når vi velger negativt. Hvilken av dem som dominerer, og hvilke som er mer underkuet. Det kommer nemlig an på hva vi har vokst opp med, hva vi har lært, og hva vi har erfart.

Venstre hjernehalvdel er analytisk, logisk og rasjonell. Vi kontrollerer med den, og lager systemer og orden, og vi tenker i enten/eller-mønster, og vurderer ofte utfra frykt og bekymring, grunnet gamle erfaringer. Holdninger som 'det er ikke nok, så jeg må skaffe mer' og 'jeg er prisgitt skjebnen', ligger her.

Høyre hjernehalvdel er mye mer fri og kreativ. Den er mottagelig for inspirasjon og veiledning, den er intuitiv, full av ideer og spontanitet og impulsivitet. Den tenker mye mer både/og, og fokuserer på muligheter i stedet for begrensning. I denne hjernehalvdelen vet vi at vi er knyttet til noe større, noe som har omsorg for oss, og som tar vare på oss. Da faller bekymringene bort.

Vi trenger å bruke begge halvdeler, men i balanse og skjønn forening. Men slik vi er dratt opp av samfunnets og menneskehetens forestillinger, så preges livet vårt mer av venstre hjernehalvdels-tenkning enn motsatt, med de konsekvenser det får.

I bakhjernen vår, også kalt reptilhjernen, så preges vi av nedarvde holdninger og innlært adferd. Der ligger alle våre gamle erfaringer på godt og vondt, og traumer og negative opplevelser ligger på lager i denne delen. Har noen lært deg at gjennomtrekk er farlig, ja, så er det det, og da kan du dø av det. Det er et ubestridelig faktum.

I mellomhjernen ligger amygdala-delen, og det området er veldig emosjonelt og ganske så primitivt. For ikke å si oversensitivt. Derfor, når noe skjer, trigges gamle følelser veldig lett opp, og da kan reaksjonene komme ufiltrerte. Her ligger frykt, flykt og frys responsen også, og godt er det, for den kan faktisk redde liv.

Storhjernen derimot, er den delen av oss som er koblet opp til det som er større enn oss, og som vi vet vi er knyttet til med alt hva det er verdt. Vårt høyere selv preger denne delen, og det er her vi tenker med innsikt og har muligheten til å vokse, ved å lytte til inspirasjon, intuisjon og veiledning. Her ligger også frontallappene, og de stivner og blir satt ut av drift når vi preges av frykt og bekymring. Frontallappene lønner det seg å ha påskrudd, for da funker storhjernen som den skal. 

Det er to måter å betrakte seg selv på. 1. Jeg er en partikkel. 2. Jeg er en bølge. En partikkel er prisgitt vinden og en ublid skjebne. En bølge er knyttet til det store havet, den vet den er aldri alene, den har havets styrke i ryggen.

Ser du på deg selv som en partikkel, deaktiverer du frontallappene, og dermed også storhjernen. Da er du prisgitt amygdala-delen som er lettskremt og redd, og som ser på seg selv som et offer. Ser du på deg selv som en bølge derimot, aktiverer du frontallappene og storhjernen, og da vil du automatisk føle en samhørighet til det som er større enn deg, til alt det som er, og som du er en del av, og dermed har tilgang til, og ikke bare har, men ER.

Vi mennesker er selvfølgelig litt av begge deler. Både partikkel og bølge.  Men det er lurt å sjekke hvilken del som er størst, hvilken som dominerer deg. Er du førti prosent partikkel, eller seksti prosent bølge? Eller åtti prosent bølge og tjue prosent partikkel?

Det er nemlig her VALGET kommer inn. Du er voksen. Du kan tenke selv. Du har valgmulighet, frihet til å velge. Du er født med din frie vilje. Just pick your choice! Partikkel eller bølge? Hvilket valg er du best tjent med? Hva får livet ditt til å flyte? Og hvilket valg begrenser deg?

Haha, dette ga deg noe å tenke på! Det ga meg også noe å tenke på, og jeg har tenkt på det lenge nå, og har bestemt meg. Jeg går for bølgen. Noe annet ville være fryktelig dumt. Jeg lener meg på storhjernen og høyre hjernehalvdel. Og likevel bruker jeg de andre delene, men de dominerer meg ikke lenger på samme måte som før. Det gjorde livet mitt mye lettere å leve, og åpnet dører som jeg ikke visste var der.

Takk og pris til universet, Gud og skaperverket for at jeg ble født med denne gaven. Min valgfrihet. Og takk og pris for at jeg lever i en kultur som lar meg få velge fritt hvilket liv jeg vil ha. Jeg er virkelig så takknemlig.

HjerteSmiler