24. aug, 2016

SOKKESTRIKK OG PAMFIPOWER

Endelig fikk jeg satt meg ned for å skrive litt igjen, jeg savner det når det går for lang tid. Men jeg har hatt det travelt med å avslutte sommer og ferietid de siste par ukene, så livet omsider kunne gå tilbake til den normale hverdagen igjen, og nå har det meste landet. Jeg har hatt en deilig sommer, vært med familie, barnebarn og venner, og opplevd mye godt som jeg kan leve lenge på. Samværet med andre mennesker gjør meg virkelig glad, og nå som livet mitt er støvsugd for alt og alle som skaper friksjon, så føler jeg at jeg erfarer bare herlige og gylne øyeblikk hele tiden, alle verdt å save.

I dag traff jeg en god venn som jeg treffer ofte. Vi pleier å treffes en gang pr uke, på kafe, og da koser vi oss veldig. Vi diskuterer alt mellom himmel og jord, og vi løser verdensproblemer og tenker ut kreative projekter, som det noen ganger blir noe av, men andre ganger ikke. Uansett har vi glede av denne kreativiteten, og ved å være sammen får vi begge masse inspirasjon og gode impulser.

i dag fortalte hun meg noe som gjorde meg glad, og som fikk meg til å innse at de små tingene vi gjør, ofte er myyyye større enn vi aner. Jeg pleier nemlig å strikke sokker, jeg har vært en lidenskapelig sokkestrikker i alle år, og jeg har sikkert strikket flere hundre sokkepar tilsammen opp gjennom åra. Nå strikker jeg sokker og selger til 200 kr pr paret for et spesielt prosjekt jeg holder på med. Det er et privat prosjekt, og pengene går til livsopphold for en fattig familie i Palestina. Forrige gang vi var sammen kjøpte hun to par av meg, for å gi bort til sine døtre, men en kveld da hun satt hjemme i leiligheten sin, ble hun så kald på bena at hun falt for fristelsen til å ta på seg det ene paret for å varme opp føttene. Så sier hun til meg der vi satt idag på kafeen: Og vet du hva som skjedde, Barbro? Jo, jeg kjente at lykkefølelsen kom sigende innover meg og fylte både kropp og sjel. Jeg ble varm, ok, men det var mer enn varme, det var ren og skjær lykkefølelse! Både på grunn av de glade fargene, og fordi jeg kunne kjenne at de var strikket med kjærlighet!

Jeg ble så glad for det hun fortalte, for det er akkurat det jeg kjenner på når jeg holder på å strikke dem også. Jeg blir glad av alle de herlige fargene, av varmen i garnet, og ved tanken på at de skal varme noens kalde føtter, og fordi jeg får brukt restegarn som kommer til stor nytte, og ikke minst av tanken på at pengene de bringer inn går til mennesker jeg er glad i så de får et bedre liv. Jeg tror, og ikke bare tror, men vet, at det skaper energivibrasjoner å kjenne på disse tingene, og sokkene blir derfor ladet opp av positive og kjærlige vibrasjoner.

Jeg har fortalt dere før at jeg er en lykkens pamfilius, og hvorfor jeg ble det, og nå kan jeg i tillegg fortelle at sokkene mine også er laget av samme *ulla', de er faktisk skikkelige pamfilussokker, og fulle av pamfipower! Det skjønte jeg idag, da min gode venn fortalte med begeistring hvor lykkelig hun følte seg med sokkene mine på beina! Jeg har ikke tenkt nok over dette før, men en lærer så lenge en lever. Det ble et lite Eureka-øyeblikk!

Jeg vet ikke hvem dere som leser bloggen min er, kanskje flest ukjente, for jeg tror jeg kan telle på den ene handa de av mine venner som leser bloggen min, men likevel ser jeg at leserne mine blir flere og flere ettersom ukene går, og det er flott! Da treffer jeg etterhvert ganske mange, og det er fint! Intensjonen min er å inspirere, og komme med hverdagstanker om små og store gleder, og glade impulser trenger vi alle å få.

Da vil jeg også håpe og tro at blant dem som følger meg her inne, så finnes det kan hende noen som kunne tenke seg å bruke 200 kroner på å kjøpe et sokkepar av meg for å støtte saken min. Jeg tenker at det er flott om du liker dem og de passer foten din, men det er ikke det viktigste!! Det viktigste er faktisk at du kjenner i hjertet ditt at du kan kjøpe dem for å støtte en god sak, og passer de ikke til deg, kan du alltids gi dem bort. De er fine å ha til gave eller gevinst, og da blir de til glede for andres føtter. Men passer de, så er det jo helt perfekt, og jeg kan love at du kommer til å bli lykkelig, og kjenne gode vibrasjoner krype oppver leggene og opp til hjertet, og varme opp både kropp og sjel. 

Kontonummeret du kan bruke er 26500505590, og merk overføringen med 'flyktning'. Sju unger, alle søsken, bosatt på Vestbredden, får hjelp til skolegang og klær på grunn av dette prosjektet.  Mine sokker er et viktig bidrag til saken. Jeg sender sokker i posten hvis du gir meg navn og adresse, og du blir til gjengjeld en ekstra stjerne på både Vestbreddens himmel, men også min personlige himmel. Sokkene fins i masse forskjellige glade og deilige farger. Etter at jeg begynte med dette prosjektet for fem år siden, har jeg opplevd en jevn strøm av hverdagsgaver inn i mitt eget liv som jeg vet kommer til å vare ved. Den kommer ikke til å opphøre, for ved å gi får man tilbake i både bøtter og spann.

Tusen takk, og velsigne ditt gode hjerte.

Hjerte