13. jul, 2016

SORG

Det har vært en dag full av mange inntrykk. Vi har vært på besøk hos gamle venner som har mistet et kjært menneske. Og vi endte dagen i en minnestund hos muslimske venner som også har mistet en de elsket. En årsgammel sorg og en fersk sorg. En sorg tar tid å bearbeide. Det går år. Og mens tida går, snurrer et sorgfullt hjerte rundt og rundt til sorgens kanter og hjørner er slipt ned. Det er smertefullt. Man kan ikke glemme smerten. Men en dag gjør det ikke lenger vondt å huske. Da ruller hjertet rundt uten friksjon. Sorgens tagger er slitt ned.

Jeg har aldri mistet annet enn mine foreldre. Ingen av mine aller nærmeste relasjoner. Nære slektninger og venner, ja, men ikke mitt eget kjøtt og blod. Det er vondt å miste sine foreldre, men de hadde levd et liv, og hadde blitt gamle. Når unge mennesker dør, er det mye verre. Det er unaturlig.

Men jeg har mistet venner som jeg trodde var der for livet, og så var de ikke det likevel. Det er også vondt. På vei til jobb måtte jeg kjøre forbi et punkt hvor jeg kunne se mot huset til en venn som gikk ut av livet mitt og i en annen retning. Jeg måtte se til motsatt side hver gang jeg passerte forbi, fordi det gjorde så intenst vondt i hjertet å se dit. Det tok meg to år før jeg kunne se mot  huset uten at det var pinefullt.

Et hjerte er utrolig tøyelig. Det overlever sorg. Uansett type sorg. Jeg har gitt bort hjertet mitt så mange ganger at det er rart det holder. Men det gjør det. Det har ikke tatt skade eller fått varig men. Det rommer så mange og så mye. Om folk forsvinner eller dør, så blir de likevel værende i sin krok av hjertet. Det gode som var. Og enda er det nok plass igjen til mine nærmeste og meg selv. Kjærlighet skal ikke angres. Enhver kjærlighet og dens iboende smerte er helt naturlig, og skal ikke angres. Det er slik selve livet arter seg. Smerte og sorg er uunngåelig, det er kjærlighetens pris.

Det var en som sa idag at sorg er et helvete. Det er sant, men det finnes en himmel i det helvetet. For som dagen er skal din styrke være. Det tror jeg på. I våre tyngste stunder er vi aldri alene. Vi får nok lyspunkter til at det bærer igjennom. Nok trøst til at vi overlever. 

Og, kjærligheten er aldri forgjeves. Det var en mening, og den var god til det tok slutt, og også etterpå. Kjærligheten er alltid en vinning, aldri et tap. Det har livet vist meg, og det er jeg takknemlig for. Ingen kjærlighet er forgjeves, selv ikke den som gjorde aller mest vondt.

Hjerte