24. jun, 2016

ALT MED MÅTE

Av og til finner jeg ting jeg har skrevet før, og hvis jeg fortsatt står for det jeg skrev, hvis ikke noe har endret seg, kan jeg godt publisere det igjen. Idag fant jeg noe jeg skrev for tre år siden, som jeg tror er veldig viktig å være klar over, og som fortsatt har gyldighet, og derfor legger jeg det ut her nå.  Jeg har en helseprofil på FB som heter Barbros Helseklinikk, hvor jeg legger ut masse stoff om helse, og det var der jeg publiserte dette innlegget sist. Jeg har ikke den klinikken lenger etter at jeg ble syk, men jeg har beholdt siden, siden jeg fortsatt er opptatt av de samme temaene. Man kan si at jeg er blitt en ambulerende helseklinikk, jeg har ikke et kontor lenger, men jeg har fortsatt all kunnskapen i hodet. Og noe av det viktigste jeg kan gjøre for andre der jeg er nå, er å bidra til at folk begynner å tenke selv. Så les, og sjekk hvor du er hen i forhold til dette temaet. Jeg gjør det selv også, fordi jeg vet at jeg mere heller til den andre kanten, og det er farlig det også, så for meg ble det en påminnelse om at for lite er like farlig som for mye...

Idag er det et veldig fokus på en veltrent, sunn kropp og sterk helse. Man skal ha en kropp som takler alle krav og stress i hverdagen, og man skal leve lenge og se ung og flott ut. Alle disse kravene gjør at det fort kan bikke over til å¨bli en avhengighet av trening og magert kosthold hvor altfor mange næringskilder blir kuttet ut. Sukker, fett, hvetemel, melkeprodukter, gluten, ulike karbohydrater, frukt pga sprøytemidler osv, osv. Stort sett sitter man igjen med litt grønn kaninføde og vann. Ikke noe galt med de to siste, men heller ikke noe galt med de andre produktene dersom de spises med måte.

En av vår tids nye spiseforstyrrelser er sykdommen som kalles ORTOREKSI. Symptomene er at man kjører seg selv hardt, trener i timevis, jogger og løper flere ganger i uka, sykler, svømmer og går. Spiser man noe ekstra, må man enten kaste opp, eller i hvert fall ut å løpe med hunden på toppen av all annen trim for å få den usunne maten av seg igjen etterpå. Man nekter seg selv det meste, og vil gjerne påvirke i sosiale settinger for å få bort kakekos og erstatte det med rugsprø og selleristenger. Man unngår rett og slett til og med å gå ut for å slippe 'spisepresset'. Og man ligger langt unna kaffe for ikke å begynne å fyse på noe søtt og godt.

Det skumle er at fagpersoner fokuserer på kropp, helse og trening fordi de alle tjener penger på det, slik at det blir helt legalt å følge alle helserådene idag. Ergo gjør man ikke noe galt ved å følge dem, man tar jo bare vare på kroppen og helsa si. Tvert i mot, man følger alle anbefalingene for IKKE å bli syke, for å unngå overvekt og tidlig aldring. Listen over eksperter er lang: Helsestudioer, ernæringseksperter, helsekostbransjen, produsenter av vitaminer og energibarer og energidrikker, idrettsmiljøer, den yngre generasjonen og for ikke å snakke om motebransjen, bare for å nevne noen. De er alle ute med sine anbefalinger, og intensjonen er å tjene penger.

Det er ikke sunt å være fanatisk eller kroppsfiksert. Det kan heller aldri komme til å bli sunt. Det er faktisk mye sunnere å være tjukk og glad! Jeg tror det er lurt å sjekke seg selv om en er dratt inn i denne onde sirkelen, og hvis du merker at du vegrer deg for settinger med mat bør du ta et nøye selvkritisk blikk. Det skumle med hjernevask fra alle fagmiljøer er at man kan føle seg både ruset av og samtidig rolig for at man gjør rett. Men man skal glitre og være glad hvis man har det bra. Man har ikke konstant dårlig samvittighet da. Man har heller ingen kontinuerlig trang til å ut å løpe. Man trenger ikke alltid svette. Og man nyter maten fullt ut de gangene man spiser.

Alt det handler om er glede i både hverdag og til fest. Maten er en naturlig del av gleden i livet. Det samme er bevegelse. Jeg tror vi har kommet hit for å være glade og kose oss, og selvsagt skal vi ha en sunn sjel i et sunt legeme, men det går an å ta vare på kroppen sin ved å gi den både mat og trim i moderate mengder. Det slanke- og treningshysteriet som dagens ungdom blir påtvunget, er destruktivt. Alt med måte, sa min kloke mor, og jeg tenker at hun hadde rett.