19. jun, 2016

DET ER IKKE GENENE SOM BESTEMMER VÅR SKJEBNE

Det har vært en travel uke, men nå tror jeg det roer seg ned. Det meste av aktiviteter er avsluttet nå til sankt hans, og sommerferien står for døra. Men jeg har fått lest litt, og det er spennende.Nå er det kveld og rolig i huset.

Jeg har nettopp lest om et forskningsprosjekt som de har gjennomført ved Institute for HeartMath i USA. Tanken var å bevise at det ikke er genene våre og DNA'et som bestemmer vår skjebne, men tvert i mot bevisstheten. 28 forskere ble satt til å holde på en beholder med menneskelig DNA, og så påvirket de den med positive tanker som kjærlighet, omsorg, glede og takknemlighet. Da ble det observert at strengene i DNA'et rettet seg ut og ble avslappede og myke. Motsatt påvirket de den med negative tanker som frykt, sinne, bitterhet, og frustrasjon, og det førte til at DNAstrengene strammet seg til og krympet, og til og med ble noen av genene rett og slett stengt av.

Dette sier ganske mye om hvilke valgmuligheter vi har til å påvirke oss selv via bevisstheten ved sykdom, og til og med når vi har gener med arvelig negativ disposisjon. Det forteller også hvordan fjernhealing og surrogathealing er mulig. Tankens kraft er enormt sterk. Helt sikkert langt sterkere enn vi tror.

Jeg har selv arbeidet med healing og fjernhealing i årevis, og jeg har mange historier å fortelle om hvordan jeg har fått hjelpe folk på avstand, men nå skal jeg fortelle om noe som skjedde da vi ventet vårt første barnebarn! Det er en fin historie som bekrefter hvilke muligheter vi har.

Fødselen nærmet seg, men dessverre la babyen seg feil vei, og der festet hun seg. Så legene fortalte min datter at hun måtte belage seg på at babyen ville komme ut med beina først, og når hun hadde festet seg kunne de dessverre ikke få snudd henne. Det ville sikkert gå greit, men ville selvfølgelig bli litt mer komplisert og utfordrende enn en normal fødsel. Hun ringte meg i fortvilelsen og sa: Mamma, mamma, er det ikke noe du kan gjøre da? Men jeg måtte si som sant var at jeg kunne ikke få gjort så mye hjemmefra, da måtte jeg vært tilstede og påvirket ved hjelp av nåler eller trykk på spesifikke punkter. Da jeg hadde lagt på røret tenkte jeg med meg selv at jeg var en skikkelig korttenkt mamma, som glemte min egen profesjon, for selvfølgelig var det jo noe jeg kunne gjøre!

Så jeg satt meg ned med en gang og sendte fjernbehandling (via tankeoverføring) direkte til et akupunkturpunkt på lilletåa hvor man faktisk kan snu et foster. Det heter blære 67. Jeg sendte i tjue minutter, og tenkte at kanskje det ikke hjalp, at det var for sent som legene sa, men da hadde jeg i alle fall prøvd!

Før det var gått en time ringte datteren min meg tilbake og lurte på hva i all verden jeg hade gjort, for nå hadde hun plutselig snudd seg og lå rett vei! Og legene kalte henne mirakelungen, for det var jo ikke mulig! Jeg fortalte hva jeg hadde gjort, og den vordende mammaen var kjempeglad! Det ga fornyede krefter å vite at alt nå var som det skulle.

Det ble en helt normal fødsel, og alt gikk kjempefint, og lille Nora ble født en kald januardag, til stor glede for oss alle. Idag er hun ei nydelig jente på ni år, med en helt ny perlerad med flotte tenner, og heldigvis har hun fått glippe mellom fortennene, som sin mamma og oldemor. Morsomt å se hvordan et smil går igjen fra generasjon til generasjon.

Jeg tror på tankens kraft, og jeg jobber med min egen bevissthet, og tenker at den er som en muskel, den vokser og utvider seg ved trening og øvelse. Så noen daglige små stunder med slik trening holder jeg på med hver eneste dag, og jeg kjenner at det hjelper. Jeg har vært flink å hjelpe andre, men ikke fullt så flink til å hjelpe meg selv, men nå stoler jeg mer og mer på at jeg også kan det. Jeg er en levende redskapskasse.

DNA'et vårt er en fabrikkarbeider som produserer produkter, f eks proteiner. Cellemembranen er mellomarbeideren som observerer signalene fra omgivelsene. Tanken og følelsene våre gir signalene som går til cellemembranen og videre til DNA'et. Og administrerende direktør for hele systemet er bevisstheten vår. Med andre ord, det er ikke genene våre som avgjør om du skal bli syk eller ikke. Det er i hvilken retning du bevisstgjør fokuset rundt din egen helse. Jeg har arvet mammas gener, ergo blir jeg syk. Eller: Jeg friskmelder genene mine, og kommer til å holde meg frisk!

Vi har faktisk et valg der som i alt annet. Det er en stor gave!

God natt til alle og sove godt! Hjerte