6. jun, 2016

KJÆRLIGHETENS HELBREDENDE KRAFT

Jeg har skrevet om kjærlighet før, men vil gjøre det igjen i dag, og det blir sikkert ikke siste gangen heller. Kjærligheten er et uttømmelig tema, og det er ikke for ingenting at det en gang ble sagt at 'love is a many splendoured thing', for det er sant. Kjærligheten er fantastisk, og hva den kan gjøre er enda mer fantastisk! Så i dag har jeg tenkt å fortelle dere en historie som ligger litt bak i tid, men som er en utrolig sterk bekreftelse på hva kjærlighet kan bidra til.

Vi skal tilbake til tidlig på nittitallet, da det var krig i Bosnia, og det kom flyktninger hit derfra. På mottaket hjemme kom det en familie som vi ble godt kjent med og hadde mye med å gjøre på den tida. Det var en storfamilie med tre søstre, deres familier, og en bestemor. Den ene søsteren kom hit med tre unger, men ingen mann. Han var blitt borte under krigen. Ingen visste hvordan det var gått med han, om han levde eller var død. Gjennom Røde Kors fikk de vite at han lå på sykehus i Italia, men at han dessverre lå for døden pga store skader fra krigen. Skulle familien rekke å se han i live måtte de komme med en gang. Legen tvilte på om de ville rekke det.

Ikke så enklel utfordring når det ikke fantes penger og kona hadde lite erfaring i å reise, og heller ikke kunne snakke engelsk. Her var gode råd dyre. Jeg og en venn heiv oss rundt, reiste rundt til venner og kjente og ba om et reisebidrag for to, så kona kunne få ta med seg sin snille nevø som kunne snakke engelsk, og forhåpentligvis rekke å ta avskjed med mannen før han døde. Det gikk bra, for folk tro til, og snart var de på vei.

Hele poenget med denne historien er at da den døende ektemannen, pappaen og onkelen fikk høre av sykehuspersonalet at han var funnet av familien, at de alle levde og var i god behold i Norge, og at kona og nevøen var underveis til han, snudde tilstanden hans fra dødsprosess til levedyktig liv. Fra det ene øyeblikket til det andre. Legen fortalte at lyset kom tilbake i øynene hans, og det lille som var igjen av livskraft begynte å jobbe da han fikk denne beskjeden. Han begynte å kjempe, og beseiret døden.

Det ble et utrolig sterkt og fantastisk gjensyn, og dag for dag ble han sterkere. De var der nede i borti tre uker og pleide og stelte han, og en vakker dag var de på vei tilbake til Norge med ektemann og onkel i rullestol. Og på Fornebu sto vi og tok i mot dem, og fikk dem tilbake til sykehus og mottak. Det var en blek pasient som tok oss i handa, men med masse lys i øynene og et stort smil om munnen. Jeg kommer aldri til å glemme den stunden.

På sykehuset her hjemme ble det konstatert at kreftdiagnosen som han hadde fått på toppen av alt annet i Italia ikke lenger eksisterte, kun indre skader etter granatsplinter fra bombingen under krigshandlingene. Det var ille nok, men han hadde i alle fall livet i behold, og langsomt kom han seg tilbake til et normalt liv, og til og med i arbeid, selv om han måtte leve med noen smerter. Og de fikk heldigvis opphold, og god leilighet hvor de bodde trygt og godt, langt unna krig og elendighet, pluss at hele storfamilien fikk være samlet.

Kjærlighet er verdens beste medisin, og den mest helbredende kuren som finnes. Det var utrolig fint å kunne være med på en sånn prosess, og følge våre gode venner på ferden fremover. Idag har de bodd i Norge i mange år, og de har fått gode liv, og familiene har vokst ettersom barna ble voksne og har fått sine egne familier. Alltid når jeg tenker på denne tiden blir jeg glad og lykkelig og takknemlig for at jeg virkelig fikk være med på noe sånt. Det var stort. Og fordi jeg fikk oppleve dette så tett innpå meg, så er det en erfaring som jeg bærer med meg gjennom livet i alle situasjoner. Det har gitt meg en visshet om at kjærlighet kan snu død til liv.

Etter dette har jeg fått en usvikelig tro på kjærligheten som helbredende kraft. Hjerte