30. mai, 2016

DE GODE STUNDENE

Jo eldre jeg blir, jo mer ser jeg viktigheten av å skape gode stunder. De gode stundene kommer av og til helt av seg selv, og det er verdens beste booster for humør og følelser, men de kommer jo fordi noen har igangsatt prosessen. De må nemlig skapes, og jeg tenker at resten av den tida jeg har igjen her på jorda, vil jeg være en sånn igangsetter. Det er heldigvis lett å skape gode stunder, og det er en av de største gledene mine her i livet, og jeg tror at det å skape slike stunder balanserer livet for fler enn meg selv. Det balanserer omgivelsene.

Det er mange slags gode stunder, hverdagsstunder og feststunder. Vi må ha begge deler, men det er selvsagt flest av de gode hverdagsstundene. Kanskje de er de aller viktigste også, siden det er flest av dem. Hverdagene krever tross alt mest av oss, og vi må forholde oss til mye stress. De gode stundene gjør hverdagen lettere å leve.

Jaja, men hva er de gode stundene egentlig? Hva innebærer de? For det meste bare enkle ting. Det kan være å gå på besøk. Det kan være å ta en telefon. Kjøpe en blomst til noen. Invitere noen på kjøretur. Eller kafebesøk. Skrive en koselig melding. Gi bort en klem, eller et kompliment. Slå av en hyggelig prat over hagegjerdet. Da gjør vi andre glad. Å skape gode stunder er å spre glede.

Men vi kan ikke alltid være sammen med andre. Vi må ha stunder alene også, og da er det like viktig å skape gode stunder for en selv også. Tenne et lys til kaffekoppen. Gi seg selv en belønning. Ta seg tid til å gå en tur. Plukke blomster. Ta tid til å gå innom biblioteket for å finne seg en god bok. Unne seg selv en ny genser. Skrive et kjærlighetsbrev til seg selv.

Det siste har jeg prøvd, for jeg ble anbefalt det av noen som hadde gjort det. Det var først veldig merkelig, men så ble det lettere, og til slutt gikk det helt av seg selv. Og det inspirerte. For da så jeg plutselig meg selv fra en helt ny vinkel, og det ble lettere å like seg selv fordi jeg oppdaget ting som jeg ellers aldri tenkte over. Jeg oppdaget gode ting. Jeg sluttet å dømme meg selv så hardt etter det brevet, og begynte heller aktivt å anerkjenne meg selv..

Jeg tror at hadde vi kunnet se oss selv fra oven når vi skaper gode stunder, enten det er for oss selv eller andre, så hadde vi sett noe fantastisk. Hver gang vi skaper en god stund tror jeg det ses som et spektakulært fyrverkeri av fargerike trykkbølger fra dimensjonen der oppe. Hadde vi kunnet se det herfra, ville vi fått et inntrykk av hvor store vi er, og hvor mye vi gjør av oss, og hva det gjør med andre at vi er nettopp oss, og gjør akkurat det vi gjør. Vi hadde fått se hvor enormt kraftfullt det er å skape gode stunder, og hvor mye det fargelegger og styrker omgivelsene våre.

Så kjære venn, du skaper sikkert mange gode stunder. Men ikke sett grenser for deg selv, eller vent på at andre skal ta initiativet. Ikke tenk på at du ikke er flink nok. Det kan aldri bli for mange gode stunder. Ikke lag et system, bare skap så mange som mulig, det behøver ikke være dyrt, ingen vil syns det er påtrengende, alle trenger det, bruk bare fantasien og føl deg fri til å være kreativ, og vær trygg på at du bidrar som en motvekt til all disharmoni i verden.

Du blir så glad av det. Du får brukt deg selv. Du blir en mottager for inspirasjon. Det vil bety mye for venner og familie, og hele nettverket ditt vil bli preget av det. Du skaper ressurser på den måten, og du løfter og bygger, istedet for å rive ned og svekke. Verden har bruk for det. Og det vil gi en ny dimensjon til livet ditt.

Vi er alltid veldig redde for smerte og skuffelse. Det ligger dessverre innbakt i bakhodet vårt at hvis vi gir mye så kan vi risikere å få lite igjen. Kanskje ingenting. Å skape gode stunder er å gi kjærlighet. Det er ikke farlig å gi kjærlighet. Bare gi og gi, og slipp frykten for å tape. Da setter du deg selv fri til å ta i mot. Du blir en mottager, i stedet for en som sitter med tap.

I mitt kjærlighetsbrev til meg selv skrev jeg disse ordene, og de vil jeg dele med deg her:

"Du vet at du kom til verden for å elske. og du tenker at enhver kjærlighet og dens iboende smerte bringer deg videre i livet, og skal aldri angres. Du vet at hva andre gjør, er ikke din sak, men din sak er å være trofast og kjærlig venn til veier skilles. Det du gjør av gode ting kan aldri bli forgjeves."

Godnattklem fra Barbro Hjerte