23. mai, 2016

MITT VAKRESTE SOMMERMINNE

I dag sitter jeg og tenker på hva jeg har lært om det å være ett med alt som lever. Det er mye. Jeg har holdt på med denne prosessen i flere år nå. En av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt i den forbindelse skjedde i Danmark for tre år siden, og det skjedde med et dyr, og den historien skal jeg fortelle om nå.

Jeg hadde lovt å sende fjernhealing til en venn som hadde det vanskelig. Vedkommende følte seg så ufattelig alene. Sannheten er at vi mennesker aldri er alene, siden vi er ett med alt som lever, men vi er oppdratt til å tenke separasjon, og dermed er følelsen av atskilthet integrert gjennom generasjoner, og veldig dominerende. Heldigvis lærer vi mer og mer i dag om at følelsen av atskilthet kun er en illusjon, og det er godt, for det vil på sikt bidra til å snu vår virkelighetsopplevelse.

Jeg satt i en hage, bak huset, helt uforstyrret. Foran meg lå en stor åker, men mellom meg og åkeren var en tett og kraftig hekk. Jeg begynte fjernhealingen med å koble meg til enheten, både for meg selv og personen det gjaldt, og kjente den gode følelsen av enhet fylle seg opp i kroppen. I AM oneness. Jeg er enhet. Dette er nøkkelord for å koble seg på, og det gir en veldig spesiell følelse. Det er jo en energi, men den kjennes fysisk i kroppen, som en sterk og god kraft.

Plutselig hørte jeg lyder bak hekken, og begynte nesten å lure på om det var noen som drev og snikkikket på meg bak hekken der. Jeg rakk ikke tenke mer, for plutselig bykset et lite vakkert rådyr over hekken, og kom hoppende HELT bort til meg! Det var helt absurd, for ville dyr kommer ikke så nære! Men der sto den og så meg rett inn i blikket med store brune øyne, og jeg kan sverge på at den sa: Hei! Her er jeg! Du ropte på meg! Jeg satt som fjetret. Tankene sto aldeles stille, hjernen føltes tom, men budskapet sank ned i hodet og videre ned til hjertet og la seg til ro i magen.

Jeg har aldri forstått enhet bedre enn akkurat da. Kaller du på enheten, vil du få svar med en gang! Prompte! Og her kom et vilt dyr og bekreftet det for meg! Gud sender oss det vi lærer mest av når vi er modne for det, og her fikk jeg altså mitt livs lekse. Da rådyret forsto at jeg hadde forstått beskjeden fra oven, snudde det stussen til meg og danset fornøyd avsted over plenen, hoppet over hekken og forsvant. 

Det var fullmåne den dagen så alt var ekstra sterkt og intenst, og jeg satt under Danmarks himmel som alltid gir meg følelsen av være i en katedral. En enorm himmelhvelving som ikke forstyrres av noenting annet enn vakre kunstverk av skyer, og der ser jeg ofte bilder av englene. Å sitte i sånne omgivelser og sende fjernhealing er fantastisk. Healing er helbredelse, og den hindres verken av tid eller rom, så både jeg selv og personen som fikk denne sendingen fikk en utrolig bekreftelse på at vi aldri, aldri, aldri noensinne er alene den dagen. Det er en umulighet, for vi er alle ett med alt som er. Også det guddommelige. Vi er en himmel, en sjel og ett hjerte.

Dette er faktisk en nydelig historie, og jeg sendte den til menighetsbladet vårt her hjemme den gangen, men den kom aldri med. Den ble vel veid og funnet for lett, eller kanskje for sterk. Kanskje de trodde folk ikke ville tåle å lese den, eller de mente at den var utenfor rammene for hva menigheten kunne stå for, hva vet jeg. Jeg synes uansett at det er trist at den ble droppet, ikke for min skyld, men for dem som ikke fikk lese den. De gikk glipp av noe.

Enhet er en gave fra Gud, så hvordan kan vi si nei takk til den? Burde den ikke formidles så ofte som mulig, og så mange steder som mulig? Jeg har fortalt denne opplevelsen mange ganger siden i flere anledninger, og alltid fått positiv respons, og det er fint for meg å dele den også her. Det gode med en blogg er at man er fri til å skrive usensurert fra hjertet, og fra inspirasjonens kilde.

Klem fra Barbro