28. apr, 2016

Å kjenne Guds tilstedeværelse...

Dagene går så fort. Det har vært noen travle dager nå hvor jeg ikke har rukket å skrive. Men jeg har tenkt mye.

Har nettopp vært i Italia, og hatt masse minnerike opplevelser der. Vi besøkte flere katedraler, og for meg er det helt magisk å komme inn på sånne steder. De enorme katedralene er så totalt fylt av Gud at jeg blir helt slått av undring, og de forteller om forholdet mennesker har hatt til Gud gjennom hundrevis av år. Og menneskene har brukt kunsten til å uttrykke Gud gjennom symboler og enorme kunstverk.

Jeg kommer fra Norge hvor Gud begynner å bli borte. Menneskene her hjemme glemmer at Gud finnes, for de trenger han ikke. Man kan få kjøpt alt, og vi er grundig bortskjemte. Vi klarer oss selv, og er sorgløse inntil noe vanskelig eller dramatisk skjer. Men hvem er det vi roper på når vi blir syke eller opplever kriser og sorg? Det slår meg at mennesker under  sydligere strøk lever nærmere Gud enn det vi gjør.

Men tilbake til min opplevelse i katedralen. Den enormt sterke følelsen som fylte meg der av Gud har jeg kjent andre steder også. I moskeen, eller ute i naturen. Og jeg er så glad for at jeg kjenner det sånn. At jeg ikke f eks skulle føle at Gud ikke finnes i moskeen, eller at det jeg møtte der var en gud som ikke var så bra som min Gud, eller at Gud fins i større grad i min protestantiske kirke enn i den katolske... Jeg kan møte Gud i alle helligdommer, i alle tradisjoner, ute under åpen himmel, hjemme i stua mi, overalt! Det finnes ikke et eneste sted hvor Gud ikke er, og det er så deilig å være fri for frykten for å være på feil sted, fri for bekymringen for at jeg er under dårlig innflytelse, eller at jeg har mistet sannheten.

Vi mennesker skulle være ett, men i stedet for å leve i en tilstand av enhet har vi brukt religionene som redskap til å sette grenser som skiller oss fra hverandre. Det kan aldri bli annet enn feil. Religionene selekterer hvem som har rett til hva. De setter betingelser. Guds kjærlighet er og blir betingelsesløs. Vi har alle fødselsrett til Guds kjærlighet og hans himmel, uansett hvem vi er og hvor vi kommer fra. Jeg tror religionene etterhvert vil miste sin makt, men jeg tror også at menneskene må vende tilbake til Gud og hans kjærlighet.

Det å kjenne Guds nærvær uansett hvor vi er, unner jeg alle å oppleve. Enheten med Gud og alt som lever er en enormt sterk og kraftfull følelse. Enten vi er i en utsmykket katedral, eller ute i naturen. Det å kjenne at vi er ett, at vi er en sjel og ett hjerte betyr alt for meg. Jeg har alltid følelsen av guddommelighet sterkt fremme når vi er i Danmark også, for der føler jeg at selve himmelhvelvingen er en dom, en katedral. Jeg føler meg så nær Gud der, for himmelen er ikke begrenset av tretopper, fjell og åser. Jord og himmel går mer i ett.

Et liv uten dimensjonen av Gud kan jeg ikke forestille meg. Den dimensjonen har jeg alltid båret med meg, og den vil jeg bære med meg så lenge jeg er på denne jorden. Og etterpå når jordelivet er slutt, er jeg hjemme hos Gud.