14. apr, 2016

DET FEMININE MODERASPEKTET

Det er interessant å følge med på hva som skjer i denne tida i menneskehetens historie. Vi har jo vært gjennom et stort energiskifte, med alle de ringvirkningene det har. Vi er i ferd med å forlate separasjonens tidsalder og er på vei inn i enhetens tidsalder, dvs bevisstheten om at vi alle er ett. I denne prosessen er den feminine energien på vei opp av sin undertrykte tilstand, og den er i ferd med å balansere seg med den maskuline energien som alltid har dominert. Det feminine aspektet er det i oss som vet at det alltid er nok, det er det som nærer, og pleier og tilfører alt som trengs til enhver tid. Det maskuline aspektet er det som alltid skal kontrollere, som er drevet av frykten for at det ikke er nok, og som stresser livet av seg med å bekymre seg for hvordan skaffe mer. Når den feminine energien reiser seg og sprenger seg vei som en løvetann gjennom asfalt, så vil vår verden som er bygd opp på maskuline prinsipper naturlig nok føle seg truet, og de menneskene som lever sitt liv ut fra maskuline prinsipper begynne å foreta seg desperate og negative handlinger for å beholde sin dominans og lederposisjon. Se bare på Isis. Det er et eksempel som bekrefter dette.

I mange steder i verden er kvinner undertrykt i mye større grad enn her. Men de kjemper seg vei frem gjennom murer av ond mannsdominans, og de vil ikke la seg stoppe. Det er en snøball som har begynt å rulle, og den er ikke til å stoppe. Vi slipper en sånn kamp her, for vi har kommet lenger. Men vi har også mye å jobbe med her, for det er fortsatt ting som må endres. Blant annet alle forestillingene som er bygd på de maskuline prinsippene som deler mennesker inn i grupper etter rase, hudfarge, tro,tradisjon og kjønn. Likedan forestillingen om at vi må utenfor oss selv for å skaffe oss det vi tror vi mangler. Jeg leste nettopp en tweet av Bob Proctor, en av vår tids største guruer, som jobber utrettelig for å hjelpe folk til et bedre liv, men etter de maskuline prinsippene, og han har tjent seg søkkrik på det. Han sa: Vær lykkelig, men ikke fornøyd! Sett nye mål, store, spennende mål, og sett i gang med å oppnå dem med entusiasme. Det er det som kalles å leve!

Jeg er ikke enig med han. Vi har brukt altfor mange år på å pushe folk til ikke å være fornøyd, til å jobbe hardt for å oppnå det vi tror vi ikke har, og vi har slitt oss ut på det. Jeg tror ikke folk ble så veldig rike, de fikk ikke et så perfekt liv, og de ble heller ikke helt fornøyde selv om de kanskje oppnådde suksess. Hva er et perfekt liv? Hva er fullendt skjønnhet? Hva er rikdom, og hva er suksess?

Vi har pushet folk vekk fra sannheten på denne måten. Sannheten om at at det er ok å leve i øyebilkket, at det er ok å være fornøyd, og roe seg med det som er, sannheten om at vi både har og er alt det vi måtte trenge til enhver tid, fordi vi er alt det som er. Men fordi vi kaver så, unslipper denne sannheten oss, og vi mister den.

Hva om vi satte oss ende ned og bestemte oss for at dette er ok. Det kan godt være at det er ting som bør endres i livet vårt, men det kan vi finne ut av i ro med oss selv. Vi behøver ikke løpe av sted for å finne en guru til å finne ut av det for oss, det er gratis å finne et svar på dette i oss selv, og det er dyrt å gå til guruene for å få hjelp. Det beste rådet kan komme til oss i stillheten, gjennom oss selv. Og ved å sitte i ro i denne erkjennelsen, begynner livet å forandre seg, på de områdene som trenger endring. For da begynner vi å lytte til intuisjonen vår, og lytte til stemmen i stillheten, og vi får ro til å følge den.

Derfor sier jeg. Vær lykkelig, og vær fornøyd! Vær i ro, for i roen vil målene sette seg selv, og vit at den beste sannheten kommer fra deg, og ikke en guru. Vær fornøyd med det som er, fordi du er alt det som er, og mangler derfor ingenting. Det du trenger er alltid underveis til deg. DETTE er virkelig å leve!

Bare slik kan vi snu våre maskuline forestillinger om at vi ikke er mester og at vi mangler rikdom, suksess, perfekt liv og fullendt skjønnhet. Den feminine forståelsen er helt motsatt av den maskuline, den vet at det er alltid nok. At vi alltid er nok i oss selv. Det er sånn selve skaperverket er. Symbolet på moderaspektet er en diende kvinne. Hun er en levende redskapskasse, med et forråd til overlevelse som hun bærer rundt på, og som til og med gir liv og næring til et annet menneske. Vi trenger å komme oss tilbake dit, tilbake til bevisstheten om at vi er en levende, mobil redskapskasse med alt vi trenger til enhver tid og ethvert behov.. Selv om vi gjør det behøver vi ikke miste verken logisk sans eller retning.