28. mar, 2016

OM EMPATI

Og så er kvelden her igjen. Jeg sitter her og tenker på hvor godt jeg har det som kan leve et så behagelig liv, og kjenner på takknemligheten for det.
Samtidig kjenner jeg på den ekle følelsen som satte seg etter å ha sett nyhetsreportasjen i kveld om den lille jenta som sto bak det høye nettinggjerdet i Hellas, og som venter i frykt på å bli sendt tilbake til Tyrkia. Pappaen hadde mistet synet på det ene øyet under ferden, og de druknet nesten i havet, men unnslapp drukningsdøden fordi det kom en redningsbåt som fikk dem i land i siste lita før båten sank. De ville videre oppover i Europa, men blir nektet muligheten, og kommer til å bli sendt til Tyrkia. Hun var seks år, omtrent som mine barnebarn. Hun kunne vært mitt barnebarn. Hun er noens barnebarn. Hun er bare en av mange som blir nektet retten til å søke tilflukt fra krig.
Det er vondt å tenke på. Nå ligger hun og sover i et kaldt og fuktig telt. Jeg er glad for at jeg kan kjenne den smerten. Den dagen den er borte, har det skjedd noe skikkelig skummelt, for da er empatien skrellet bort. Empati er en viktig del av kjærligheten, og må ikke bli borte. Hvis ikke empatien er tilstede, er kjærligheten amputert.
Omsorgsevnen er likevel fortsatt tilstede, for man kjenner jo selvfølgelig omsorg for sine egne. Kanskje til og med for hele Norge. Det skumle er at man kjenner ingen omsorg for den lille syriske jenta. Og alle de andre barna.
Paven sa det også idag. Vi som kunne tatt i mot disse menneskene, gjør det ikke. For vi tenker på oss selv. Det er bare det at det fins ikke noe oss og dem, det fins kun oss.
Vi har dessuten ingen garanti for at vår velstand holder, at vi alltid skal ha det så godt. At vi bare skal fortsette å skaffe oss mer og mer. En dag er det kanskje våre barn og barnebarn som er på flukt.
Det er faktisk ikke flyktningene som kommer hit som setter vår frihet og velstand på spill. Det er vår egen egoisme og gjerrighet. For det vi gjør mot andre, gjør vi mot oss selv. Det vi gir, får vi tilbake på samme vis. Dette er ikke bare en kristen måte å se livet på, men det er en naturlov.