9. mar, 2016

PUSTEN

Jeg er veldig opptatt av pusten. Jeg vet ikke om du har reflektert så mye over pusten, men det vil jeg anbefale deg å gjøre. Kanskje du tror at pusten din er deg, men det er den ikke. Den er riktignok en del av deg, men den er noe mye større enn deg. Pusten din er selve livet.

Å puste er ikke noe du gjør. Det du gjør, er å observere pusten. Pusten din er mye større enn deg. Det er ikke du som kontrollerer den, men det er den som kontrollerer deg. Den opprettholder livet ditt, uten at du kan gjøre noe verken til eller fra.

Når du fokuserer på pusten, skjer det noe spesielt. Den kobler deg til nået. Når du gir oppmerksomhet til pusten din, stilner den indre støyen, og den uavlatelige tankestrømmen stopper. Det er den indre støyen som forstyrrer deg når du prøver å være i nået. Støyen fører deg ut av nået og på ville veier. Enten inn i fortiden, eller inn i en ukjent fremtid. Og begge deler har lett for å rote opp negative følelser.

Du kan ikke puste det forrige pustet om igjen. Du kan heller ikke puste det neste. Du kan bare puste det pustet som er akkurat nå. Hold fokuset der, og du er straks og med en gang i nået. Da vil nået fylle deg, og der og da starter magien.

Når du puster inn, trekker du inn ren og ny energi. Når du puster ut, slipper du ut gammel og oppbrukt energi. Før du slipper pusten ut, holder du på den og ser for deg hvordan den trekker til seg alt som er av søppel og giftstoffer, og så forsvinner toxinene ut med pusten. Det er mye healing i dette. For hvert inn og utpust blir du revitalisert.

Nå vil jeg gi deg et vakkert bilde som du kan ta med deg på livsveien. Det er Gud som puster for deg. Når Gud puster, puster du. Det er derfor du puster. Det er Guds pust som driver din pust. Når Gud puster ut, slynges du ut med Guds utpust. Du slynges ut til å være fri og selvstendig, og gjøre dine erfaringer. Men når Han puster inn, trekkes du tilbake til Han, til Kilden, til selve kjernen om du vil, for så på nytt å slynges ut igjen i en jevn spiralbevegelse. I en evig syklus. Det betyr at du er aldri alene eller forlatt, ikke et sekund.

Det finnes ikke noe som bringer deg nærmere Gud enn pusten. Du blir født på et innpust, og du dør på et utpust. Du puster livet inn. Det er det første som skjer. Når livsløpet er til ende, slipper du det fysiske livet ut. Da er du hjemme hos Gud, inne i selve kjernen.

Øv deg på å puste bevisst. Tenk at du puster inn healing. Pust inn at du er en lykkens Pamfilius. Pust ut følelsen av å være et offer. Ti minutter med dette hver dag vil gi deg en annen hverdag, og bringe deg i harmoni med livet.