26. feb, 2016

KOMFORTSONEN

Idag skal jeg si litt om komfortsonen. Det første jeg skal si er at jeg er blitt grundig lei av alt maset om at vi må komme oss ut av komfortsonen. Dette maset og stresset har pågått i mange år nå. Ikke bli provosert, men les videre.

Vi lever nå i en tid hvor mange gamle tankemønstre står for fall, og derfor tror jeg det er på høy tid å redefinere en del begreper. Vi trenger å ta en del ord tilbake, og bruke dem på en annen måte for å skape nye holdninger og en ny forståelse. Måten vi bruker mange ord på stammer fra et tankemønster som er bygd på illusjonen om mangel, og de er nå i ferd med å gå ut på dato. De vil derfor ikke fungere lenger. De vil etterhvert skurre i ørene våre, og gi oss en følelse av at noe er feil. Vi har jobbet oss forbi det stadiet hvor de hadde en funksjon. Derfor må vi integrere en helt ny forståelse inn i hverdagen vår. Det vil føre til at ordene får en riktigere betydning, og det vil gi andre resultater. Bedre resultater.

Ordet komfortsone er nettopp et slikt ord. Kjenn på den følelsen du får når du bruker dette ordet. Det gir deg dårlig samvittighet, du assosierer det med latskap, og du føler presset på å komme deg vekk derfra tynge deg. Ordet komfortsone er er et nydelig ord, og det burde ikke være negativt belastet i det hele tatt. Tenk deg å sitte i en komfortsone og bare nyte! Jeg ville elske å gjøre det, for jeg er en livsnyter. Jeg kom hit for å nyte. Men hvor mye nyter vi i forhold til å stresse? Vi burde alle tune oss inn på denne beryktede sonen, og bestemme oss for å bli der.

Hvordan kan jeg si noe sånt? Det er som å banne i kjærka. For ordet komfortsone indikerer at enhver som blir der, gjør noe dumt og negativt. Komfortsonen er det stedet hvor man velger å være fordi man ikke tror seg til noe annet, eller gidder noe annet. Der vet man hva man har, utenfor vet man ikke hva man får, der inne er det bekvemt og trygt, utenfor er det skummelt. Og derfor er det et sted for null utvikling og manglende vekst. Man feiger unna utfordringene der.

Sånn har det blitt fordi vi har definert livet og det stedet vi er som et ikke blivende sted, som om det var en mangeltilstand. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt spørsmålet hvor er du om fem år hvis du ikke gjør en endring i dag? Du må ut av komfortsonen for at ting skal skje! Ikke bli der du er, for da stagnerer du! Vi promoterer det vi ønsker å selge ved å gjøre folk misfornøyde med det de har. Det du har er ikke godt nok! Sett deg hårete mål! Strekk grensene dine! Jobb hardt for å realisere drømmen din!

Ved at jeg ble syk og havnet inn i nået, roen og stillheten, fikk jeg tid til å bli kjent med den jeg virkelig er. Jeg sluttet å kave og strekke meg, jobbe hardt, kjempe. Endelig fant jeg hvile. Hvile fra mestring og prestasjon. Jeg behøvde ikke lenger konkurrere eller rivalisere, verken med meg selv eller andre lenger, eller tiden for den saks skyld. Det gikk opp for meg at nået var den beste komfortsone som fantes, og der befant jeg meg på det mest spennende stedet i hele verden. Der fant jeg meg selv sittende midt i alt det som er, omgitt av kreativitet, inspirasjon, spennende temaer, utfordrende livslekser, og best av alt, ingen mangel. Og masse vekst og utvikling skjedde, kontinuerlig. Dag for dag.

Hvorfor stresser vi så fælt? Hvorfor er livet lagt opp til at vi skal være misfornøyde med oss selv og det livet vi har, det vi gjør? Beste måten å komme seg ut av denne misfornøydheten, er å vende tilbake til nået. Ta tilbake ordet komfortsone, promotere at vi må komme oss tilbake dit alle sammen. Du slutter ikke å bruke sunn fornuft av den grunn, og du har likevel en logisk retning på livet ditt. Men du vil nå ditt høyeste potensial lettere fra dette stedet enn om du strever med å bakse utenfor komfortsonen. Du finner ikke noe der ute som du ikke finner inne i komfortsonen.