22. feb, 2016

OM MOTSTAND

Jeg var nå en godt etablert lykkens Pamfilius, og jeg blomstret, og jeg var mye mindre bekymret, men jeg var ikke utlært. Jeg hadde mye å lære. Hver gang livet gikk meg i mot, pleide jeg å yte motstand. Selvfølgelig, det er jo høyst naturlig! Men nå hadde jeg en utfordrende samarbeidspartner, Stemmen i Stillheten, som ville jeg skulle gjøre det stikk motsatte; nemlig IKKE GJØRE MOTSTAND! Jeg innså at det var en viktig lekse, men jeg kjente jeg strevde for å få den integrert.

På denne tiden skulle vi gjøre en stor forandring i livet vårt, så utfordringen kom med en gang. Vi var i ferd med å skulle ta en veldig alvorlig avgjørelse. Vi veide for og imot, men bestemmelsen ble tatt, og da gikk alt så mye lettere. Ting blir bare hengende når en ikke bestemmer seg, men så fort en avgjørelse er tatt, begynner ting å flyte. Jeg var lettet.

Men det var nok fortsatt litt usikkerhet igjen, for i tolvte time begynte magen å krølle seg. Da brøt den nå så velkjente stemmen inn i hodet mitt, trengte gjennom støyen, og sa: Slutt å gjøre motstand! Ikke gi motstand! Gi deg over! Der og da bestemte jeg meg. Jeg ga meg over. Fra det øyeblikket tok det av, og alt endte godt. Avgjørelsen vi tok var den beste og smarteste noensinne.

Hver gang jeg tar meg selv i å yte motsand etter dette, minner jeg meg selv på hva stemmen sa, og så slipper jeg taket. Det er så lett å glemme seg, men det finnes en kraft som er større og klokere enn meg, og som har det store overblikket, og som vil meg vel. Det var den kraften som snakket til meg. Når den gir råd og veiledning, lytter jeg.

Den lærte meg at alt vi gir motstand til får et fokus. Alt som får et fokus vokser. Motstand gir næring til det du IKKE vil. I det øyeblikket du slipper motstanden, stopper næringstilførselen, og problemet avtar. Det dør ut. Ingenting kan leve uten næring.

Det finnes ikke godt eller vondt. Det finnes bare aksept, eller motstand mot aksept. Tro og tillit, eller motstand mot tro og tillit.

Kul