Blogg

16. mai, 2018

Du er i butikken for å kjøpe tomater. En dagligdags handling som en ikke tenker særlig mye over, annet enn at tomatene skal has i salaten. Så står du der da, med en tomat i handa. Plutselig faller det over deg et øyeblikk av mindfulness, og du senser den dype oransje fargen, den karakteristiske lukta, og du kjenner nesten smaken i munnen... Et vakkert syn. Markens grøde.

Men stopp litt opp nå! En tomat er så mye mer enn dette. Det ser du hvis du går enda dypere inn i det lille belet av oppmerksomhet som du hadde rundt synet av en tomat.

En tomat var først et lite frø. Noen måtte putte det lille frøet ned i jorda for at det skulle spire. Det måtte pleies, næres og vannes. Det måtte stå i et drivhus med alt nødvendig utstyr av vann, luft, lys, sol og varme. Det trengte tid for å spire. Noen måtte plukke den ferdige tomaten ned av planta. Legge den nennsomt i en eske. Kjøre den til butikken. Der ble den tatt ut av esken og lagt i hylla. Noen har sørget for rett temperatur i butikken. Noen har laget hylla. Noen har satt hylleinnredningen opp i butikken. Noen har bygd butikklokalet og fylt det med alt nødvendig for at tomatene skal overleve og holde seg. Noen ekspederer tomaten til deg i kassa og ønsker deg en god dag. Du forlater en butikk som er proppfull av alt du måtte trenge til husholdningen. Du setter deg i bilen og kjører hjem til det gode og varme huset ditt.

Hvor mange steder er ikke alt dette helt umulig og totalt utilgjengelig? Tomater, butikk, bil, hus osv... Du lever i et land av overflod. I fred. Alt er regulert. Du mangler ingenting. Du har øyne til å se skjønnheten i en tomat, handa til å holde tomaten, beina til å gå og kjøpe den, pengene til å betale med.

Se enda en gang på tomaten. Den er en del av skaperverket, av alt levende liv, og den er faktisk deg - siden du er en del av alt det som er. Du og tomaten er ett, skapt av samme lest, av samme fantastiske, gudommelige energi, Guds egen energi. Dere er begge en del av Gud, av alt det som er. Dere er begge deres unike perfekte og personlige uttrykk for Guds gode plan for all skapning. Dere er begge rotfestet i Moder Jord med nøyaktig de samme vekstvilkår. Elsket, næret og ment til noe godt.

Se på tomaten og fortell meg at du kjenner på litt andektig takknemlighet over å være i live, og stå med en tomat i handa. En ufattelig gave av dimensjoner vi ikke tenker over i det hele tatt. Derfor kan vi heller ikke nyte den helt og fullt.

Alt dreier seg om bevissthet. Er vi ikke bevisste går vi glipp av så uendelig mye. Men tenker vi på denne mindfulle måten - og i dybden - vil vi aldri mer tenke på noe som en liten ubetydelig bagatell, ikke verdt å dvele ved så mye som et sekund en gang...

Og jeg tenker at etter du har lest dette vil du aldri mer se på en tomat uten å tenke på hvor mye som ligger nede i dypet av oppmerksomheten på den oransje, runde og herlige frukten. Den vil for alltid minne deg på storheten i det guddommelige skaperverket, og alle delene av prosessen som ga den livet.

Takknemlighet for at vi er født med evne til bevissthet.

Hjerte

 

9. mai, 2018

Av og til snakker jeg med mennesker som jeg ikke har sett på en stund, og så spør jeg hvordan de har det. Da kommer det et langt sukk og mange lange forklaringer om sykdommer og elendighet som nesten ikke tar slutt. Ikke så rart når en ikke føler seg frisk, kanskje. Og jeg har sikkert gjort det samme selv mange ganger. Men det får meg til å tenke, og jeg har kommet til disse refleksjonene:

Den beste måten å bli glad på, er å snakke om hvor mye en har å være glad for.

Den beste måten å bli frisk på, er å snakke om hvor frisk en faktisk er.

Den beste måten å få mer penger på, er å snakke om at du er rik, og lever i overflod.

Galskap...? ...hvis du ikke er verken glad, frisk eller har mye penger?

Det er bsolutt ikke galskap!

Du har nemlig mye å være glad for. Snakk om det  istedet for alt du kunne være sur for!

Du er veldig frisk selv om du har noen plager! Hvis du bare snakker om alt du lider av, ser du ikke alle de diagnosene du ikke har.

Følelsen av rikdom og overflod ligger ikke i hvor mye penger du har på kontoen, men i hvor bevisst du er på at universet forsyner deg med alt du trenger til en hver tid.

Dette gjelder alt i livet. Synes du ikke du har nok oppmerksomhet i livet ditt, så begynn med å gi andre oppmerksomhet!

Er det noe du kunne trenge, men som du synes at du aldri får, så begynn med å gi til andre! Beste måten å få på er å gi.

Vil du gjerne bli invitert hjem til noen, og det er et savn, så begynn med å invitere andre hjem til deg først. Bak en kake, kok kaffe, rydd litt, og åpne døra di!

Synes du alt er ugreit, begynn med å si at jo, faktisk så er alt helt greit akkurat sånn som det er nå!

I stedet for å yte motstand, begynn med å akseptere at ting er som de er. Da slutter du å skape mer av det du IKKE vil ha, og så lager du rom for det du vil ha.

Stol på at når en dør lukker seg, så åpner det seg en ny.

Stol på at hvis noe ramler sammen, så er det for at ting skal få muligheten til å bygge seg opp igjen på en ny og bedre måte.

I stedet for hele tida å fokusere på hva du håper skal skje framover, hva med å begynne å leve her og nå? Gi tanke til hva du kan gjøre for å skape gode øyeblikk akkurat nå! Da mister du i hvert fall ikke alle nåene du kunne ha nytt, og som aldri kommer tilbake.

Vår tankegang er influert av gamle nedarvede tankemønstre som holder oss fanget. Men dette går det an å snu. Vi må bare øve oss på å snu tankene, og å bytte dem ut med mer positive tanker. Lage litt gøy ut av det, rett og slett. Se komikken i hvor dumt vi tenker, og hva vi gjør med oss selv og livet vårt. Hvordan det vi tenker og snakker får følger. Som da jeg snakket med en venn om de håpløse armene mine som har fått en sleng på seg som jeg ikke har hatt før, og som jeg misliker sterkt å se. Så dårlig at jeg må skjule disse uestetiske endringene med en liten jakke eller noe annet. Hvor ille er det egentlig, spurte min herlige venn. Jeg viste henne hvordan de sørgelige armene mine har fått hud som ikke bare henger, men også slår en liten sving på seg nede ved innsida på albuen når jeg bøyer meg ned. Dette hadde jeg oppdaget da jeg bøyde meg ned tidligere på dagen for å ta noe opp fra gulvet. Jeg fikk sjokk, og enda en grunn til å gjemme mine uestetiske armer. Hun så på meg med latter i blikket og sa: Hvor mye har du tenkt å gå rundt som en gorilla på den måten? Jeg lo hysterisk, for da skjønte jeg plutselig hvor dum jeg var.

Hvis vi forteller oss selv hvor håpløst ting er, kommer vi aldri til å bli fornøyde. Jeg kan bruke armene mine til det meste jeg vil, så selv om de slenger litt, hva gjør vel det, sammenliknet med at jeg hadde hatt armer jeg ikke kunne bruke? Jeg skal bruke veldig lite tid på å gå rundt som en gorilla, så det kommer til å gå helt fint! Jeg må heller takke for at jeg er frisk og har gode armer som jeg kan omfavne med, jobbe med, være kreativ med, og gjøre masse koselige ting med. Tenk så heldig jeg er! Plutselig føler jeg takknemlighet i stedet for misnøye. Det var bare en liten snuoperasjon, men så stor forskjell den gjorde!

Hjerte

 

2. apr, 2018

Jeg har hatt mange flyktningevenner opp gjennom årene, og har mange fine minner fra tiden med dem. Mange har jeg kontakt med enda, men en god del mistet jeg også kontakten med fordi de måtte dra tilbake til hjemlandet sitt, eller dro videre til et nytt sted. Men også mange ganger har det hendt etter mange år at de plutselig dukker opp igjen, enten at de ringer til meg, eller tar kontakt med meg på facebook. Og det er veldig fint, fordi da får jeg høre så mange historier som bekrefter at jeg har fått være med å gjøre en forskjell i disse menneskenes liv.

En som jeg nylig fikk kontakt med etter mange år fortalte meg at han en gang hadde fått en engel av meg. Det hadde jeg glemt, men da han minnet meg på det, husket jeg at jeg ga han en engel i gave. Antagelig fordi han følte seg ensom og alene, og fordi jeg ville at han skulle kjenne på tryggheten ved at vi blir ivaretatt av noe som er større enn oss, og at vi alltid har engler ved vår side. Jeg håpte at han skulle få bevissthet på at vi aldri er alene, for da føler man seg så uendelig mye tryggere. Den engelen hadde han tatt vare på i alle år, og tatt med seg hvor han enn dro. Og den var viktig for han. Jeg ble veldig rørt da han fortalte meg dette.

Det var en liten handling, men den fikk stor effekt. Og det er poenget mitt. For av og til gjør vi ting som tilsynelatende kan virke ubetydelige, og derfor vurderer vi dem som små også, men sett i ettertidsperspektiv, blir det veldig tydelig at det vi trodde er små gjerninger egentlig er kjempestore, og med tilhørende store og omfattende ringvirkninger.

Jeg vet at jeg har fortalt før om den lille blå boken som jeg fikk i gave. Jeg ble veldig glad for den, og kjøpte en likedan som jeg ga til en venn av meg som var langt nede på den tida. Han ble så lykkelig for den at han kjøpte inn noen eksemplarer ekstra. Han tok boken med seg på møte i losjen, og leste fra den som avslutningsord. Det vakte begeistring, og alle ble interessert i den lille blå boken. Han ga bort noen eksemplarer til flere, og da han ikke hadde flere igjen, kjøpte de selv en bok. Til slutt hadde hele losjen den lille blå boken. Dette spredte seg videre til neste losje, og neste, og til slutt hadde alle losjer i dette losjesystemet over hele Norge denne boken.

En liten gest med store og langtrekkende konsekvenser. Da vi treftes for første gang etter flere år, forteller han meg nettopp denne historien og legger til: Dette hadde du aldri trodd, Barbro! Og det var helt sant, hvordan kunne jeg trodd det? For vi mennesker ser på oss selv som ganske ubetydelige, og med liten eller ingen kapasitet til å gjøre store ting. Og derfor ser vi ikke vår egen verdi og heller ikke vår egen storhet. Og heller ikke de store konsekvensene.

Jeg tenker ofte på den lille indiske kvinnen som kaller seg Amma. Hun reiser rundt om i hele verden og klemmer folk. Og store ting skjer, de blir friske, de blir glade, de føler seg healet, sett og velsignet. På grunn av en liten klem. Hvordan er det mulig? Amma gir bort sin klem i gave til alle som vil ha, og folk står i kø. Hun har klemt tusenvis av mennesker opp gjennom årene. Hun følger hjertet sitt, og den lille stemmen inni henne som veileder henne til å klemme. Hun vet det er viktig. Og så skjer det store ting. Tenk om hun ikke hadde gjort det?

Hva vil jeg med dette? Jo, jeg vil at vi IKKE skal gjøre til lite det Gud har gjort til noe stort. Jeg vil at vi skal få opp øynene for at vi er skapt til å være store. Jeg vil at vi skal erkjenne oss selv og vår væren, og se oss selv i et større perspektiv, sånn at vi skjønner hvor store og viktige vi faktisk er. Jeg vil at vi skal få perspektiv på at mens vi tror ingenting skjer, så skjer mye av stor betydning nettopp på grunn av oss, men vi får kanskje ikke vite det før det har gått mange år.

Vi trenger ikke vite alt med en gang. Men vi trenger å stole på hvem vi er og hva vi bringer med oss. Tenk på hun som bestemte seg for å legge igjen etter seg en gave i fint papir og med vakkert bånd på trikkesetet. Den var til nestemann som satte seg der. En liten gest av kjærlighet. Hun fulgte en inspirasjon, og hun stolte på sin intuisjon. Dette smittet, og til slutt var det mange andre som lot seg inspirere til å gjøre det samme. Små innpakkede gaver ble lagt ut av glade givere og tatt imot av glade mottakere. En liten handling med store konsekvenser.

Jeg blir glad av å tenke på dette, og jo mer jeg reflekterer over det, jo mer ser jeg hvor uendelig viktig det er å forstå dette. På godt og vondt. Det samme skjer nemlig når vi gjør onde handlinger. Det smitter og får store konsekvenser. Derfor, gjør godt! Gjør gode handlinger. De er kanskje små, men kjærlighetens drivkraft vil gjøre dem store.

Hjerte

 

17. jan, 2018

Av og til er vi i uønskede situasjoner, og gir sterk motstand til det vi opplever. Men sannheten er at det ikke er de ytre omstendighetene som er problemet, men derimot tankene våre. Vi tenker ofte negative tanker i vanskelige situsjoner. Og det er tankene våre som styrer hvordan vi reagerer på det som skjer. Og det er tankene som styrer hva som skjer av konsekvenser også. Slik er det fordi alt vi gir fokus til vokser, og alt du gir motstand til vedvarer.

Sett at du skulle i et selskap som du hadde gledet deg veldig til, men så blir du syk og må være hjemme. Det er fryktelig frustrende og skuffende, og alt blir veldig negativt. Du er syk, du kan ikke gå ut, og du er dømt til å sitte alene hjemme i stedet for være sammen med andre i hyggelig lag. Og kanskje er det noe alvorlig med deg også... Hva hvis det ikke er bare influensa, men kanskje du egentlig er alvorlig syk? Jo mer en tenker på det, jo trasigere føles det, og en blir helt overveldet av negative tanker. Da kan det være lurt å spørre seg hvordan en ville hatt det om en ikke hadde hatt disse tankene i hodet.

Joda, mye bedre, selvfølgelig, for da ville en kunnet slappe av, hvile seg og koble ut alt stress. Fyre i peisen, tenne et lys, lage seg en god kopp te med honning, finne en god bok, og kanskje se en koselig film på tv. Sånt som en vanskelig finner tid til ellers. Og mens du hviler ville kroppen din hente seg inn, influensafølelsen ville gi seg, og en ville ha fått tid til å tenke situasjonen nøye gjennom, med det resultat at en faktisk ser at programmet hadde vært for fullt i lengre tid. Og med denne erkjennelsen bli i stand til å gjøre noen positive endringer.

I alle situasjoner uavhengig av omstendigheter, vil det alltid være best å akseptere situasjonen sånn som den er. Jeg er dessverre syk, men når det er sånn det er, blir jeg hjemme og koser meg og hviler i stedet. Det er viktig å ta vare på seg selv, og gi seg selv omsorg og tid til å komme seg. Rett og slett gjøre det beste ut av det. Gå i selskap kan jeg gjøre siden. Nå skal jeg pleie kroppen min, spise og drikke noe sunt, og hente meg langsomt inn igjen. Ingenting haster. Jeg kan bare slappe av og gi kroppen tid, og stole på at den vet å helbrede seg selv. Min kropp er en helbredelsesmaskin, og for hver dag blir jeg bedre og bedre.

Da snakker en til seg selv på en måte som bidrar til helbredelse. Det vil øke immunforsvaret betraktelig, og kroppen kommer i harmoni med selg selv. Å tenke slik gjelder ikke bare ved sykdom, men også ved alle andre omstendigheter ved livet. Tanker kan skiftes ut med bedre tanker. Tanker som ligger høyere på følelses-skalaen, og som med en gang vil få deg til å føle deg bedre. Det du tenker gir deg nemlig en følelse, enten en som løfter eller tapper deg.

Det er lurt å velge de lyse tankene, de positive tankene. Si at dette kommer til å gå bra istedet for dette kommer ikke til gå bra. Hvordan kan du vite at det ikke kommer til å gå bra? Du vet ikke det. Er det sant at det ikke kommer til å gå bra? Det er slett ikke sikkert at det er sant. Mest sannsynlig kommer det til å gå kjempebra. Å måtte bli sittende hjemme en kveld i stedet for å gå i selskap kan faktisk være en stor gave. En velsignelse.

Takk, Gud for at det er jeg som eier hjernen min, og ingen andre. Det er opp til meg hvilke tanker jeg vil tenke og hengi meg til. Jeg er blitt velsignet med den gaven det er å ha et fritt valg og en fri vilje, og det vil jeg benytte meg av så jeg lettere kan gjøre positive endringer. Jeg vil snakke sunt med meg selv, og samarbeide med min egen kropp i stedet for å motarbeide den. Jeg vil akseptere det som er, og velge å fokusere på alle lyspunkter. Jeg vil se muligheter i stedet for begrensninger.  

Takk for at jeg kan det, og for at det er helt og holdent opp til meg. 

Hjerte     

27. des, 2017

Den beste gaven jeg kan gi til meg selv i det nye året som ligger foran meg, er å holde et kontinuerlig fokus på at jeg alltid er omgitt av kjærlighet, lys og helbredelse. Det var en som en gang sa at hvis vi kunne se hvem som går ved siden av oss på ferden, ville vi aldri være redde. Jeg tror det er sånn. Jeg har flere ganger i det siste møtt folk som sier til meg at de ser en engel bak meg, og det er en aldeles nydelig tanke som jeg vil holde på. Det er godt å vite at jeg har en medvandrer på veien. Livsveien kan av og til være utfordrende å vandre, men det nytter ikke stoppe opp, vi må videre enten vi liker det eller ikke. Derfor er det en god tanke at vi aldri er alene.

Jeg har vært ganske mye syk i det siste, og det er slitsomt og tapper en for krefter. Men all  elendigheten kommer av at jeg startet en prosess for å få løsnet på gammel, blokkert energi. Det var absolutt med hensikt, for jeg ville rense kroppen for gammel, oppbrukt energi så jeg kan bli enda mer bevisst på hvordan det er å være ett med alt det som er, og få integrert denne bevisstheten skikkelig inn i kroppen min også, og ikke bare i hodet.

Jeg vil få integrert at jeg beveger meg og lever i et felt av ren kjærlighetsenergi, hvor jeg er tilknyttet alt det jeg noengang kommer til å trenge. Det er nåde over nåde. Som menneskehet er vi alle også i en uendelig, enormt stor og healende endringsprosess som følge av alt som skjer på kosmisk og kollektivt plan. Jeg tror at vi beveger oss mot enhet. At vi alle en dag kommer til å være bevisst på at vi er ett. Det er en langvarig prosess, men den går i riktig retning, og jeg er glad jeg lever nettopp nå, så jeg får være med på den. Men da må jeg også jobbe for, og også ettersjekke at jeg selv går i riktig retning, sånn at jeg bidrar til fremgang og ikke er blant dem som holder både meg selv og dermed andre tilbake.

For at enhet skal få komme til på alle plan, må alle 3D tanker og holdninger om separasjon, selektering, segregering, skillelinjer og delegrenser som deler mennesker inn i grupper som mer eller mindre verdt, renses ut. Det er fortsatt mange som tviholder på et sånt menneskesyn, og som jobber som gale for å sørge for at denne energien fortsatt skal råde over oss. Det gjelder både mannen i gata, rasistene, ekstremistene, hele folkegrupper, politikere, byråkrater, og folk i viktige posisjoner, osv. De menneskene som står for sånne holdninger og som ikke vil la seg berøre av de nye tankene, den nye bevisstheten og den nye innsikten som følger det store kollektive skiftet, vil til slutt måtte gi tapt, for det vil ikke finnes rom for slikt tankegods på en jord som etterhvert er fylt og gjennomstrømmet av enhet. Om jeg får se dette i min levetid, vet jeg ikke, men jeg er i alle fall med på at det gamle begynner å slå sprekker, falle og briste i tusen knas. Og jeg kan bidra.

Derfor vil jeg åpne kropp og sjel, hjerte og bevissthet mot Lyset og Kjærligheten, og la tankene mine helbredes for illusjonen om separasjon og atskilthet, sånn at jeg får integrert i hele meg at jeg er ett med alt det som er. At jeg er omsluttet av helbredelse, at jeg puster inn helbredelse, og blir elsket inn med helbredelse på alle plan, og at jeg blir avelsket alt som skiller meg fra denne bevisstheten. Fordi det er sånn, ER jeg også denne Kjærligheten. Det er en vidunderlig og helbredende tanke. Takk for at jeg er elsket.

Du er også elsket. Du er også ett med alt det som er. Du ER også selve Kjærligheten. Fokuser på det i stedet for alt mørket som dominerer verden idag.  La folk du forbinder med vonde ting og erfaringer fra fortida bare fare, du er ikke lenger tjent med å bære på disse byrdene. Så slipp hele ruklet og la det bare gå. Alt det vi henger fast i, også mennesker, gjør nemlig ingenting annet enn å holde oss tilbake. Derfor må vi sette oss selv fri.

Det vakre bildet heter FRED og er tegnet av Inger Lisbeth Sagflått, og jeg synes det illustrerer så fint den freden som vi både ER og som vil fylle oss den dagen vi får elsket av oss alle tanker om atskilthet. 

Fortsatt god romjul til deg. Hjerte