Blogg

10. apr, 2022

Etter å ha sett grusomme bilder fra Ukraina i kveld er det vanskelig å velge å tro på at krigen kan ta slutt og det blir fred. Jeg må velge å se bilder for meg på at det er blitt fred, at folk jubler i gatene, og at Ukraina blir bygd opp igjen. Plutselig kom jeg til å tenke på noe jeg skrev for flere år siden etter å ha vært i Tyskland. Jeg fant det fram nå og deler det med dere. Det gjorde godt å tenke på. 

"Jeg har reflektert mye over det med nytt liv. Jeg har kommet til at det kan gro liv på gamle ruiner. Derfor må en ikke miste motet selv om alt ligger i grus og det virker som det ikke finnes liv noe sted.

Jeg må fortelle om en gang jeg var i Berlin. Det illustrerer nettopp det jeg hevdet i avsnittet over. Jeg sto med noen venner i toppen av et høyt tårn i Berlin og så ut over området rundt utsiktsstedet. Det var 17. mai, og det var første gangen jeg var ute av Norge på denne dagen. For meg er 17. mai et sterkt symbol for frihet, våren og nytt liv. Her var jeg i Tyskland for første gang, og det var spesielt.

Foran oss lå en vakker og frodig grønn lunge. Selv om vi var i Tyskland og våren hadde kommet lenger der enn hjemme,hadde trærne fortsatt den friske og utrolig vakre og klare grønnfargen som nytt løv har. Området var ganske flatt, men midt inne i den grønne lungen så vi over til en høyde. En frodig ås med utallige grønnfarger. Det slo meg at det var underlig med et sånt høyt punkt i et ellers flatt landskap. Det var bare så vidunderlig vakkert at jeg grøsset på ryggen. Sola spilte i alle fargene, himmelen var knallblå, og det  et eget skjær over denne høyden. Jeg spurte om det var en gravhaug.

Da fortalte min tyske venn at den høyden var det stedet hvor tyskerne samletsammen alt kaos, betong, metall, murstein, rot, rester, ruiner, avfall, søppel og skrammel etter annen verdenskrig. Etter bombingen av Berlin, fraktet derestene dithenDet var greit å rydde sammen alt som minte om krig og elendighet på denne måten, men det ble jo også en haug som minte om alle grusomhetene, død og fordervelse som hadde skjedd. Et skjenselens merke. Som et stygt arr i landskapet vokste det segbare høyere og høyere etter hvert som oppryddingen gikk sin gang. Til slutt var den et enormt skammens berg.

Ettersom tiden gikk, begynte livet å gro. Og det grodde, spirte og vokste. Det klatret og klorte seg fast nytt liv mellom sprekker og revner i ruinhaugen. Regnet skylte og vasket over dette tandre nye livet. Trær og busker tok form og fikk røtter og stammer. Blomster og ville urter, ugress og planter grodde opp og spredte seg rundt. Livet så ut til å trives i denne fæleste av alle hauger. Etter hvert som tiden gikk, ble minutter til år, og det la seg et skånsomt glemselens dekke over det onde som hadde skjedd. Naturen tilga Tyskland. Livet gjorde død om til liv. Grusomhet til kjærlighet. Og folk skjønte at en sånn krig måtte aldri skje igjen. 

I dag er dette minnesmerke et vakkert sted i landskapet som det er godt å feste øynene på. En bekreftelse på at liv alltid presser seg fram, og finner nye veier å klore seg fast. Det er umulig å kvele livet. Selv om det ser aldri så svart ut og aldri så håpløst og dødt. Livet vil alltid gro, selv der du forventer det minst."

God påske til dere fra meg. 

Barbro ♥️

15. mar, 2022

Det største kjærlighetsarbeidet som er gjort i menneskehetens historie noensinne er den prosessen som skjer akkurat nå; nemlig å avlære menneskene 3D tanke og handlingsmønstre som er styrt av frykt, overlevelse, konkurranse, dominans, kontroll, manipulasjon, materialisme, separasjon og begrensning.

 

Et helt konkret eksempel. Det å be for Ukraina og lidelsene der er en kjærlig handling med stor rekkevidde og høy vibrasjon, men samtidig IKKE klare å be for Putin, eller enda verre velge hatet overfor han, DET er en klokkeklar bekreftelse på at man fortsatt befinner seg i 3D tankegang og ikke i en 5D verden. Selv om det er dit vi vil alle vi som kaller oss spirituelle. 

 

I en 5D verden finnes nemlig ikke noe ‘oss mot dem’ mønstre. I en 5D verden er det den genuine betingelsesløse kjærligheten som styrer livet, og den gjelder alle uansett. Det finnes ingen som ikke har den samme rett til kjærlighet. Man må ikke bli snill først for å fortjene den, den er ufortjent. 

 

Elsk deres fiender, sa Mesteren fra Nasareth. Det er det viktigste rådet gitt noensinne de siste 2000 åra. Vi har enda ikke klart det, siden folk idag med stor kjærlighetsevne velger hatet framfor kjærlighet når det gjelder Putin og hans like. 

 

Men det er viktig å ikke miste motet. Det er en stor -helt enorm faktisk- snuoperasjon som skjer nå, og den vokser seg større dag for dag. Jeg tenker på alle de millionene av gode mennesker som ber, mediterer og sender lys og kjærlighet ikke bare til det ukrainske folket, men også til Putin hver eneste dag. Hver dag kl ti morgen og kveld. 

 

Jo flere vi er som åpner hjertet vårt for dette, jo fortere vil det gå, jo høyere vil vibrasjonen bli og jo sterkere kraft vil det generere. En enorm kraft av kjærlighet vil vokse fram og bre seg. Som når helt fram, som vil påvirke, og som kan både vekke og transformere. 

 

Det vil føre verden nærmere mot fred, hjerte for hjerte, skritt for skritt. Jeg er 66 år om noen få uker, så kanskje jeg ikke vil oppleve det, men jeg håper at barnebarna mine en dag vil kjenne på den fantastiske følelsen av at nå er det fred. I mellomtida skal jeg forberede fred ved å høyne vibrasjonen av fred hver eneste dag resten av mitt liv. Med bønn, meditasjon og gode handlinger. 

 

La oss bli bevisst dette enkle faktum: Og velge å hate, og la være å be for fienden, er et sikkert tegn på at vi er med på å høyne vibrasjonen for krig- ikke  fred. Å be, sende lys og kjærlighet også til våre fiender  vil automaGisk høyne vibrasjonen for fred. Og det er jo det vi vil! La oss bare ikke blande korta! 

 

Godnatt ♥️

27. jan, 2022

In the old 3D world we used to define ourselves as Light warriors, driven by holy wrath, always fighting for peace and love. 

That kind of belief systems and principles are outdated and won’t work in the new 5D world. 

Now we are and must always be ambassadors of love! It’s impossible to be an ambassador of love and at the same time a light warrior. It’s two conflicting energies. The energy frequency of being an ambassador of love is not aligned with fighting, conflicts and wars, protesting and demonstrations. 

It’s an important choice, because what we choose defines where we stand…in 3D…or 5D.

2. jan, 2022

Vi står foran et helt nytt år. Hvis jeg tenker bakover, føler jeg at vi har forlatt en gammel verden som har gått ut på dato, og gått inn i en ny og annerledes verden som fungerer på helt andre prinsipper. Det er denne prosessen jeg kaller reisen fra hodet til hjertet.

 For meg har denne reisen artet seg slik. 

 

  1. I den gamle verden ble hverdagene mine styrt fra hodet. 
  2. Dagene var ofte preget av stress, og jeg befant meg rett som det var i overlevelsesmodus.
  3. Jeg fylte livet mitt med apper, kurser, bøker og coachingtimer for å utvikle meg.
  4. Jeg jobbet iherdig for å realisere drømmer, mål og å please andre.
  5. Jeg kjempet imot alt som var galt i verden, og gikk til krig for det gode.
  6. Jeg brukte tida mi til å prestere, og å GJØRE.
  7. Jeg følte på alle begrensningene som hindret meg…
  8. Jeg følte meg sårbar og ensom. 

 Så kom coronaen og endret alt. Vi ble tatt ut av jaget og plassert hjemme, i den komfortsona vi alltid hadde hørt at vi måtte komme oss ut av. Enten vi ville eller ikke måtte vi være hjemme nå. Det var ikke så galt. Det ble tid til ro, refleksjon og ettertanke. 

 Selv om coronasituasjonen var vond og uønsket, kom det noe godt ut av den. Vi ble skilt fra hverandre i det ytre, men ble forent i hjertene. Vi ble snillere med hverandre. Det føltes godt. 

 Langsomt endret jeg meg. Jeg leste fortsatt bøker og tok kurser, det er ikke noe galt i det. Men jeg leste annerledes bøker med et nytt budskap. Kursene hadde også nytt budskap. 

 Reisen hadde allerede begynt, men det var fra dette punktet at jeg flyttet meg fra hodet til hjertet, og heretter ble dagene mine styrt fra hjertet istedet for hodet.

 

  1. Selv om coronasituasjonen var stresset, falt stresset av meg. Dagene var rolige og stille med tid til fordypning. Jeg var ikke lenger i overlevelsesmodus. 
  2. Jeg gikk ikke lenger ut i den ytre verden for å finne redskap til å roe meg, eller finne glede og lykke. Jeg fant både roen og gleden inne i meg. Jeg kjente meg rett og slett lykkelig.
  3. Jeg hadde ikke lenger planer, mål eller drømmer. Jeg sluttet å jobbe for alle ting som hadde vært så viktige for meg. Jeg sluttet å please andre.
  4. Jeg levde kun i nået. En dag av gangen, av og til bare en time av gangen. 
  5. Jeg sluttet å gjøre motstand. Jeg la ned alle kamper. Jeg følte ikke lenger hellig vrede. Jeg aksepterte alt som det var. 
  6. Jeg sluttet å gjøre, og begynte å VÆRE. 
  7. Jeg visste nå at begrensning er en illusjon. Sannheten er at jeg befinner meg i et uendelig kjærlighetsfylt felt av muligheter. 
  8. Jeg følte meg sterk, og omfavnet av kjærlighet. 

 

Jeg syntes det var merkelig å oppleve underveis at det jeg hadde jobbet så iherdig for ikke lenger hadde noen særlig betydning. 

Jeg burde jo gjøre noe? Jeg kunne jo ikke bare gjøre ingenting? 

 Det var den gamle hammen som ble skiftet ut og erstattet med en ny. Gamle tanke- og handlingsmønstre ble skiftet ut med nye. 

 Midt oppi alt dette lærte jeg å elske meg selv på en ny måte. Jeg erkjente mitt eget lys, mitt eget verd på en helt ny måte. Jeg kjente respekt for alt jeg hadde fått til. 

 Jeg skjønte at den beste måten jeg kan tjene verden på er å være meg, akkurat sånn som jeg er, her på min lille flekk på jord. Jeg skal ikke lenger leve opp til andre. Jeg skal leve opp til meg selv. Skinne mitt eget lys. Ikke sette det under en skjeppe. Gjøre det lille jeg kan. Det er nok.

 Jeg tror en får gjort mer for verden ved å VÆRE enn å GJØRE. Jeg skal lytte til den kjærlige Stemmen i Stillheten der inne. La den få inspirere meg til løsninger, til ideer og kreativitet. 

 For meg er reisen fra hodet til hjertet reisen fra 3D til 5D. 

 I 3D har vi fokuset festet på alt som frustrerer oss i den ytre verden. Da blir vi splittet, sitter på hvert vårt gjerde og skriker til hverandre. Det er vi som sitter på sannheten! Dere andre tar feil! 

 I 5D har vi fokuset festet på det kjærlige feltet i den indre verden. Der inne er det bare en kjærlig og stille Stemme som veileder deg til å følge hjertet ditt, og la andre få følge sitt. Der er det ingen høye stemmer som skriker. Ingen linker å lese som skremmer, eller lange tråder av kommentarer som gjør en nedslått. 

 Jeg håper for det nye året at vi ikke lenger skal være så opptatt av å vekke folk til å innse at de tar feil, men heller fokusere på å bringe oss selv til større bevissthet. 

 Hilsen Barbro ♥️

8. des, 2021


Sitter og ser ut på snøen som daler og reflekterer over at ingen snøkrystaller er like. Leste i går at hvis du smelter en snøkrystall og fryser den igjen, oppstår den i akkurat samme form som før. Den har sitt eget unike uttrykk, sin egen unike essens. Ingen snøkrystaller er like. Det er litt av et skaperverk, et mesterverk!
Vi mennesker er også alle unike, med vårt eget personlige uttrykk, skapt til å gjøre akkurat våre oppgaver, som ingen andre kan gjøre. Hvis ikke vi gjør det blir det rett og slett ikke gjort.
Det er ganske sterkt å tenke på.
Det er så fort gjort å sammenlikne seg med andre. Sette sitt lys under en skjeppe. 

Barbro ♥️