Blogg

13. sep, 2022

Jeg leste i kveld at krig starter lenge før invasjon og angrep. Det begynner med talløse sjeler som kjenner seg som offer, og som lever i en vibrasjon av frustrasjon og sinne. Ringvirkningen av dette setter sitt avtrykk i massebevisstheten. 

 

Vibrasjonen fra krig er den samme enten det dreier seg om små eller store kamper. Med andre ord opprustning langs landegrenser eller illsint protest mot det vi motsetter oss.

 

Vibrasjonen fra fred er også den samme enten den kommer fra f eks å starte et fredsprosjekt i Midtøsten eller å handle for den gamle damen i nabohuset. Ringvirkningen etter dette setter også sitt avtrykk i massebevisstheten. 

 

Akkurat som ved et valg kan 1 stemme tippe utfallet. Det kan også din vibrasjonelle stemme gjøre. Ditt valg teller, enten du velger krig eller fred. 

 

Fred kommer av å slippe hodets kontroll over hjertet.  Over å slippe kontrollen over andre - selv om ønsket om kontroll kommer fra en kjærlig intensjon.

 

Derfor er valget vårt så viktig. Hva er best for menneskeheten? Jeg tror fred. 

 

26. aug, 2022

I dag er de fleste klar over tankens kraft, at det er viktig å velge sine tanker, å tenke positivt. For tanker skaper virkelighet. Men det er enda en dybde ved dette som vi kanskje ikke tenker så nøye over. En tanke stopper nemlig ikke inne i hodet vårt; denne mekanismen er mye større enn som så.

Enhver tanke har en energi, det vet vi også. Og vi vet at den kan være høy eller lav. Men det vi kanskje ikke tenker veldig mye på, er at den blir ikke værende bare inne i hodet vårt. Enhver tankes energi vibrerer nemlig ut av hodet vårt og ut i eteren, og der finner den andre tanker på samme frekvens, og slik skapes veldig kraftfulle energibølger. De bølgene sender tilbake til oss mer av samme slag, men i tillegg sender de også til andre som befinner seg på samme frekvens mer av samme slag. Det utvider perspektivet på hva som skjer ganske mye. Det får oss til å forstå at vi er mer kraftfulle enn vi tror, og at vi har et enormt ansvar for hva vi vibrerer ut. For uansett om vi er bevisste på dette eller ikke, så skjer det likevel.

En positiv tanke er ganske høy på energi, og den gjør noe med oss. Den bidrar til at vi får et godt liv, at vi erfarer en positiv virkelighet. Den sender tilbake til oss enda flere positive ting. Det er derfor det er så viktig å være takknemlig. For når du er gjennomført takknemlig, opplever du enda mer å være takknemlig for.

Noen mener at selv om en er takknemlige, og bruker mye tid til å takke, så fortsetter en likevel å mangle det en så sårt ønsker seg. Det kan være penger, en kjæreste, en bedre jobb, drømmehuset, ny bil osv. Man gjør alt riktig, takker, affirmerer, mediterer, ber, akkurat slik som man har lært. Til tross for dette slutter ikke begrensningene å styre livet.

Man vil noe helt spesifikt, og jobber med det hele tida, men det skjer ikke. Man vil ha drømmehuset, og jobber med det oppe i hodet, men i kroppen ligger det ofte en godt innarbeidet følelse av at ‘uansett hvor mye du enn ønsker deg dette huset, så har du ikke en sjanse i havet. Det viser all erfaring du har fra før av’. Likevel, sta og egen gir en seg ikke, og fortsetter med null resultat. Det blir demotiverende etter hvert.

Her ligger det en viktig nøkkel. Vi blir påvirket av alt der ute. Det gjør noe med oss å få inn dårlige nyheter hver dag, mange ganger pr dag. Vi blir påvirket av hva andre mener om livet vårt, folk i nettverket vårt har mange forskjellige meninger og forventninger om hva vi skal gjøre eller ikke. Så hva skal en tro til slutt? En kjenner at en begynner å vakle. Noen stemmer skriker høyere enn andre. Man oversvømmes av linker til artikler og informasjon som hevdes å være både sant, viktig og riktig.

Det blir som å bli ristet på av en hund. Skittent og illeluktende sølevann blir ristet utover det rene tøyet ditt mange ganger pr dag. Det sier seg selv at når man affirmerer, mediterer og visualiserer da, så gjør en det med en blandet og lav energi. Og man har allerede begynt å vibrere ut en lavfrekvent energi som trekker tilbake mer av samme slag.

Det blir som å ville kjøre til Oslo for der er målet ditt, men så befinner du deg til din forskrekkelse på vei til Kristiansand! Så kan du snu og vende nesa mot Oslo igjen, men vipps kjører du nok en gang i retning Kristiansand.

Du må ta et standpunkt, og stå for det uansett! Du må bestemme deg for hva ditt fokus er, og så må du holde deg til det, og bare det! Du må rett og slett bestemme deg for at du ikke vil la deg distrahere, verken av andre eller av alt kaoset der ute! Du må velge dine tanker, hva du leser, hva du ser og hører på, og hva du slipper inn i hodet ditt. Til og med hvem du omgås og investerer energi i. Ellers kommer du til å ende i Kristiansand.

Vi må velge våre nyheter, vårt fokus og våre tanker. Hvis vi ikke gjør det, velger de oss. Alle nyheter, ethvert fokus, og enhver tanke har en vibrasjon. Den vibrasjonen invaderer oss. Den blir vår, uten at vi tenker over det. Den bærer vi rundt på hvor vi enn beveger oss   i hverdagen. Det er den vi sender ut også! Og det vi sender ut får vi tilbake. Det er slik vi skaper vår virkelighet.

Det du har bestemt deg å gå for, er ikke så godt innarbeidet som de etablerte tankene som sitter i kroppen din fra før av og har styringa. Derfor må du trene. Gjøre tanken sterkere, så den blir en erfaring. Og bestemme deg hver morgen, hver dag, mange ganger på dagen, hva det er du vil. Vil du ha drømmehuset, må du med en gang kaste i søpla den tanken som uunngåelig kommer snikende og minner deg på at ‘du må jo skjønne dette er umulig…’

Så hvordan kan en klare å gjøre en tanke, et fokus så sterkt at det ikke blir forstyrret? Det er veldig lurt å sette seg ned i ti minutter hver dag og gå til kjærlighetsstedet ditt. Hva mener jeg med det? Gå til den plassen hvor du husker noen du er så glad i at du har lyst til å knusklemme dem, kanskje mammaen din, et barn, en katt, en god venn, eller kosebamsen din som barn. Eller til noe som gjør deg lykkelig og avslappet å holde på med. Strikketøyet, musikk, kryssordet, malerpenskler, gitaren din osv. Det er en enormt sterk kraft og du blir kjempelykkelig hver eneste gang du fremkaller den følelsen. Det løfter vibrasjonen din straks og med en gang himmelhøyt.

Når du er DER, skal du tenke det du ønsker deg inn i den følelsen. Kjenne den henrykte følelsen når du får nøkkelen til drømmehuset ditt overlevert. Se for deg når du sitter med fyr på peisen og tente stearinlys i din nye kjempekoselige stue. At du steller deg på et komfortabelt og nydelig bad, og at du legger deg i en vidunderlig seng.

Jo mer du trener sånn jo sterkere blir det. til slutt går det av seg selv. Også må du ikke se utover, for da blir du distrahert, men se innover. For der inne, dypt inne i det som er deg, i det store kjærlige feltet som du er en del av, er den gudskraften som skapte deg, og som vil deg vel. Det er den kraften du har i ryggen når du velger ditt fokus, og som inspirerer deg til å velge ut i fra en kjærlig intensjon. Det er den samme kraften som skaper universer. Og den vil alltid være sterkere enn de mørke kreftene der ute. Du skaper livet ditt sammen med den.

Men vi må bestemme oss for hva vi vil skape, hva slags virkelighet vi vil ha. Så enkelt er det faktisk, og så utfordrende, men det er heldigvis innenfor vår kontroll. Vi har alltid et valg. Og vi har den frie vilje. Og valget vårt bestemmer hva som skjer videre. Vi skaper alle virkelighet.

Så hva slags virkelighet vil vi ha? Og hva slags virkelighet er vi alle best tjent med? Hva slags verden vil vi bidra til å skape for de neste generasjonene? Det er innenfor vår kontroll å gjøre noe med.

Når vi blir bevisste viktigheten av å ta daglig ansvar for vår personlige vibrasjon, så vi holder den motstandsdyktig og stabil. Men ikke bare det, da bidrar vi også til at menneskehetens vibrasjon løfter seg! Det vil gjøre verden også mer motstandsdyktig og stabil. Så viktige er vi mennesker for oss selv, for hverandre, og for verden. Det er en helt fantastisk gave, og vi må forvalte den med bevissthet og takknemlighet.

 

 

 

 

 

 

 

19. aug, 2022

En formiddag satte jeg meg ned ute i sola for å ta min sedvanlige meditative lille pause. Jeg begynte med å puste dypt, og takke for alle velsignelser, og så kjente jeg hvordan jeg begynte å slumre hen. Jeg sov ikke, men følte meg halvvåken. Plutselig var jeg på et vidunderlig vakkert sted. Jeg hadde jo nettopp sittet og nytt synet av blomstene mine, hvordan alt blomstret og var på sitt aller vakreste.

Her på dette stedet i slumrelandet, så jeg rett på en stor klatrebusk full av blomster. De var oransjerøde og klatret oppover en vegg. De var vakre, men de så litt ut som om de var i ferd med å blomstre av. Det er sensommer og august, tenkte jeg. Det går mot høst, så dette er helt naturlig.

Plutselig så jeg hvordan blomstene begynte å falle av, og det gikk fort. Men under over alle under skuet øynene mine hvordan det begynte å sprette ut nye blomster med en gang, enda større, enda sterkere i fargen, enda mer kraftfulle, enda mer slående vakre foldet de seg ut mot solen. Hvordan kunne det skje? Det var jo høst, ikke vår! Alt skulle dø nå.

Ikke alle blomstene spratt ut på en gang, men en etter en rundt om på klatrebusken åpnet de seg. Snart var hele busken full. Det var ikke roser, men en strålende vakker oransje liljelignende blomst. Jeg har aldri sett en sånn blomst som dette før.

Jeg fyltes med en fantastisk følelse av nytt liv, på ei tid hvor egentlig alt skulle lukke seg og dø hen, og skjønte i slumrelandet at jeg så synet av en ny verden bli født. Jeg visste der og da, mens jeg fortsatt slumret, at vi står ikke overfor en ende på denne verden, ingen jordens kommende vinterdvale, men tvert imot en ny begynnelse. En begynnelse på noe som er enda vakrere, enda større, enda mer kraftfullt enn det vi inntil nå har kunnet nyte i denne verden. Og det skjer her og nå. Og det avhenger av oss.

Så våknet jeg med en utrolig sterk følelse av lykke, fred og ro. Som om ei bør hadde falt av skuldrene mine. Jeg trengte ikke uroe meg og bekymre meg for framover. Jeg som sitter her og mediterer, er med på å drive fram disse overjordiske blomstene,

Jeg drømmer sjelden, men når jeg drømmer, er de alltid klare og detaljerte, og jeg skjønner meningen med drømmen etterpå. Men jeg har aldri drømt sittende i halvvåken slumretilstand før, og aldri heller skjønt betydningen mens jeg fortsatt var inne i drømmen.

Men jeg har over lenger tid forstått i våken tilstand at vi er i et slags mellomland nå, en overgang mellom to verdener, en gammel og en ny, og der ser det ganske kaotisk og til dels forferdelig ut, og vi svinger mellom glede og håp kontra frykt og uro. Det er derfor så mange går rundt med en endetidsfølelse i dag, for vi er i ferd med å miste den verden vi hadde til fordel for en nyere verden med endrede tankemønstre. Ingenting funker som før, og det kan se ut som om den verden vi kjenner er i ferd med å falle sammen.

Jeg har meditert og kontemplert mye over hvor viktige vi er, hver og en av oss, i denne overgangen, for vi kan enten stagnere den, eller stimulere til en smidigere overgang. Først og fremst for oss selv, men også for alle andre. Vi drar med oss andre på veien, vi er rollefigurer og har nettverk, enten vi er sånn eller sånn. Vi sprer og får ting til å vokse.

Hva skal til for at vår verden skal sette nye blomster? Vi må skinne sola vår, la lyset vårt stråle ut. For å gjøre det må vi feste blikket på lyset, og ikke mørket. Det er nemlig sånn at jo mer vi fokuserer på mørket, på alt vi finner galt, jo mer holder vi igjen på den gamle verden, på alt det vi vil ha slutt på. Vi holder det levende. Og vi preges av det, og vibrerer mørket ut. Det er jo slett ikke det vi vil! Men kamp og strid, protest og demonstrasjon hører hjemme i 3D, og det gjør ingenting annet enn å holde liv i de gamle tanke- og handlingsmønstrene våre.

Det vi trenger å forstå nå, er å kjenne hvor sterke vi er, hvilken kraft vi besitter, og hva vi skaper med kraften vår. Vi gjør nemlig det hele tiden, vi skaper virkelighet uansett hvilket fokus vi velger. Vi tror kanskje at vi ikke gjør noe når vi ikke kjemper og sloss for en bedre verden. Sannheten er at vi kommer fortere til målet om vi bygger den nye verden med å se innover til freden, og ikke utover til ufred og konflikt. Ved å velge de lyse tankene og all inspirasjonen som kommer der inne fra, så skyver vi verden mot et bedre sted. Ved å se for oss bilder av at krigsherjede land holder på med gjenoppbygging og fredsskaping i stedet for bombing og blodsutgytelser så fremmer vi at nettopp det skal skje. Vi burde ikke streve med å fjerne oss FRA fortiden, men heller arbeide for å strekke oss MOT en bedre framtid. Den begynner i nået. Vi må strekke oss mot aksept, mot å nyskape, mot fred, mot en lysere verden.  

Vi kan ikke alle være tilstede for å hjelpe der det trengs, slik vi måtte før. Var vi ikke på stedet der ting skjedde, fikk vi ikke gjort noe, det visste alle. Du må være tilstede for å skape forandring.

Nå derimot, kan vi sitte og være instrumenter i hver vår lille krok, ved å velge å skape lyse og vakre bilder og fokusere på dem, bilder av en verden som blomstrer, i stedet for en verden som faller i grus. Hemmeligheten er at når vi gjør det, løfter vi vår egen vibrasjon, pluss at vi styrker vibrasjonen i det vi fokuserer på. På den måten styrker vi verden på en mye mer hensiktsmessig måte enn å kjempe mot noe. Så må vi formidle dette ved ord, gjerning og levesett. I vårt eget liv vil det vi vibrerer ut komme tilbake til oss med mer av samme slag, og det vil motivere oss til å fortsette å leve på en sånn måte.

Jeg tenker at hvis hele verden sendte kjærlighet til Putin, i stedet for som det skjer nå; at hele verden sender hat mot han, da ville mannen kanskje forandre seg og bidra til fred i stedet for krig. 

Vi har alltid et valg. Og valget vårt bestemmer hva som skjer videre. Vi skaper alle virkelighet.                 

 

10. apr, 2022

Etter å ha sett grusomme bilder fra Ukraina i kveld er det vanskelig å velge å tro på at krigen kan ta slutt og det blir fred. Jeg må velge å se bilder for meg på at det er blitt fred, at folk jubler i gatene, og at Ukraina blir bygd opp igjen. Plutselig kom jeg til å tenke på noe jeg skrev for flere år siden etter å ha vært i Tyskland. Jeg fant det fram nå og deler det med dere. Det gjorde godt å tenke på. 

"Jeg har reflektert mye over det med nytt liv. Jeg har kommet til at det kan gro liv på gamle ruiner. Derfor må en ikke miste motet selv om alt ligger i grus og det virker som det ikke finnes liv noe sted.

Jeg må fortelle om en gang jeg var i Berlin. Det illustrerer nettopp det jeg hevdet i avsnittet over. Jeg sto med noen venner i toppen av et høyt tårn i Berlin og så ut over området rundt utsiktsstedet. Det var 17. mai, og det var første gangen jeg var ute av Norge på denne dagen. For meg er 17. mai et sterkt symbol for frihet, våren og nytt liv. Her var jeg i Tyskland for første gang, og det var spesielt.

Foran oss lå en vakker og frodig grønn lunge. Selv om vi var i Tyskland og våren hadde kommet lenger der enn hjemme,hadde trærne fortsatt den friske og utrolig vakre og klare grønnfargen som nytt løv har. Området var ganske flatt, men midt inne i den grønne lungen så vi over til en høyde. En frodig ås med utallige grønnfarger. Det slo meg at det var underlig med et sånt høyt punkt i et ellers flatt landskap. Det var bare så vidunderlig vakkert at jeg grøsset på ryggen. Sola spilte i alle fargene, himmelen var knallblå, og det  et eget skjær over denne høyden. Jeg spurte om det var en gravhaug.

Da fortalte min tyske venn at den høyden var det stedet hvor tyskerne samletsammen alt kaos, betong, metall, murstein, rot, rester, ruiner, avfall, søppel og skrammel etter annen verdenskrig. Etter bombingen av Berlin, fraktet derestene dithenDet var greit å rydde sammen alt som minte om krig og elendighet på denne måten, men det ble jo også en haug som minte om alle grusomhetene, død og fordervelse som hadde skjedd. Et skjenselens merke. Som et stygt arr i landskapet vokste det segbare høyere og høyere etter hvert som oppryddingen gikk sin gang. Til slutt var den et enormt skammens berg.

Ettersom tiden gikk, begynte livet å gro. Og det grodde, spirte og vokste. Det klatret og klorte seg fast nytt liv mellom sprekker og revner i ruinhaugen. Regnet skylte og vasket over dette tandre nye livet. Trær og busker tok form og fikk røtter og stammer. Blomster og ville urter, ugress og planter grodde opp og spredte seg rundt. Livet så ut til å trives i denne fæleste av alle hauger. Etter hvert som tiden gikk, ble minutter til år, og det la seg et skånsomt glemselens dekke over det onde som hadde skjedd. Naturen tilga Tyskland. Livet gjorde død om til liv. Grusomhet til kjærlighet. Og folk skjønte at en sånn krig måtte aldri skje igjen. 

I dag er dette minnesmerke et vakkert sted i landskapet som det er godt å feste øynene på. En bekreftelse på at liv alltid presser seg fram, og finner nye veier å klore seg fast. Det er umulig å kvele livet. Selv om det ser aldri så svart ut og aldri så håpløst og dødt. Livet vil alltid gro, selv der du forventer det minst."

God påske til dere fra meg. 

Barbro ♥️

15. mar, 2022

Det største kjærlighetsarbeidet som er gjort i menneskehetens historie noensinne er den prosessen som skjer akkurat nå; nemlig å avlære menneskene 3D tanke og handlingsmønstre som er styrt av frykt, overlevelse, konkurranse, dominans, kontroll, manipulasjon, materialisme, separasjon og begrensning.

 

Et helt konkret eksempel. Det å be for Ukraina og lidelsene der er en kjærlig handling med stor rekkevidde og høy vibrasjon, men samtidig IKKE klare å be for Putin, eller enda verre velge hatet overfor han, DET er en klokkeklar bekreftelse på at man fortsatt befinner seg i 3D tankegang og ikke i en 5D verden. Selv om det er dit vi vil alle vi som kaller oss spirituelle. 

 

I en 5D verden finnes nemlig ikke noe ‘oss mot dem’ mønstre. I en 5D verden er det den genuine betingelsesløse kjærligheten som styrer livet, og den gjelder alle uansett. Det finnes ingen som ikke har den samme rett til kjærlighet. Man må ikke bli snill først for å fortjene den, den er ufortjent. 

 

Elsk deres fiender, sa Mesteren fra Nasareth. Det er det viktigste rådet gitt noensinne de siste 2000 åra. Vi har enda ikke klart det, siden folk idag med stor kjærlighetsevne velger hatet framfor kjærlighet når det gjelder Putin og hans like. 

 

Men det er viktig å ikke miste motet. Det er en stor -helt enorm faktisk- snuoperasjon som skjer nå, og den vokser seg større dag for dag. Jeg tenker på alle de millionene av gode mennesker som ber, mediterer og sender lys og kjærlighet ikke bare til det ukrainske folket, men også til Putin hver eneste dag. Hver dag kl ti morgen og kveld. 

 

Jo flere vi er som åpner hjertet vårt for dette, jo fortere vil det gå, jo høyere vil vibrasjonen bli og jo sterkere kraft vil det generere. En enorm kraft av kjærlighet vil vokse fram og bre seg. Som når helt fram, som vil påvirke, og som kan både vekke og transformere. 

 

Det vil føre verden nærmere mot fred, hjerte for hjerte, skritt for skritt. Jeg er 66 år om noen få uker, så kanskje jeg ikke vil oppleve det, men jeg håper at barnebarna mine en dag vil kjenne på den fantastiske følelsen av at nå er det fred. I mellomtida skal jeg forberede fred ved å høyne vibrasjonen av fred hver eneste dag resten av mitt liv. Med bønn, meditasjon og gode handlinger. 

 

La oss bli bevisst dette enkle faktum: Og velge å hate, og la være å be for fienden, er et sikkert tegn på at vi er med på å høyne vibrasjonen for krig- ikke  fred. Å be, sende lys og kjærlighet også til våre fiender  vil automaGisk høyne vibrasjonen for fred. Og det er jo det vi vil! La oss bare ikke blande korta! 

 

Godnatt ♥️