Blogg

30. okt, 2018

Dette er noe jeg skrev i 2013. Det gjelder enda. 😃👍

Tidligere når jeg jobbet med Livshjulet, og fant ut hvilke av de åtte bitene i livet mitt jeg ikke var fornøyd med, så jobbet jeg hardt for å forbedre tilstanden. Jeg sjekket hvor på skalaen fra null til ti jeg var i forhold til jobb, økonomi, helse, venner, velvære, kjærlighet, familie, og personlig utvikling. Jeg strevde særlig hardt for å forbedre helsa mi. Spiste bare lovlig mat som slett ikke alltid hjalp, og nektet meg masse gleder, for jeg kunne jo bli dårlig av det, eller noen kunne synes jeg var for tjukk. Jeg kjøpte masse dyre remedier som både hjalp og ikke hjalp. Jeg prøvde ulike terapier med ikke alltid like godt resultat osv, osv. Jeg ble absolutt bedre, men aldri helt god, og det var en evig kamp for å holde meg frisk og slank. Jeg sto og så på dette livshjulet mitt, og følte meg ganske maktesløs. Selv om jeg så forbedringer, så var det et bunnløst sluk av endringer som måtte til, og det føltes utenfor min kontroll å få til alt dette, selv med den aller beste vilje. Som regel var det enten mangel på penger, eller manglende krefter som stoppet meg.

Er det da ingen vits i å jobbe med seg selv? Joda, jeg ga aldri opp. Et skritt frem og to tilbake. Jeg visste det måtte være en missing link et eller annet sted. Men hvor var den? Det jeg ikke forsto, og som gjorde arbeidet ekstra tungt, var at jeg jeg så meg selv utenfor noen av områdene i livshjulet, og trodde det var noe jeg ikke hadde. At det var noe jeg måtte skaffe meg utenfra, og helst med strev og møye. Jeg skjønte ikke at jeg ER selve livshjulet. Det er ikke sånn at jeg har eller ikke har alle disse tingene. Jeg ER dem! Jeg står ikke utenfor og betrakter uoppnåelige områder, men jeg står inne i selve hjulet og er en del av hvert eneste ett av alle de åtte feltene.

Hadde jeg forstått dette ordentlig og i dybden, kunne jeg spart meg masse bry og arbeid. Da hadde jeg vibrert på samme frekvens som god helse og nok penger. Jeg ville visst at alt var vel. At det finnes ikke mangel, at alt jeg trenger alltid er underveis til meg. På en måte visste jeg det teoretisk, at det er slik naturlovene er, men det hjalp ikke, for jeg var en av de mange levende bekreftelsen på at 'teoriene' mine ikke funket. The Secret gjaldt visst ikke for meg. Alltid kvernet spørsmålet i hodet mitt hva er det jeg gjør galt? Jeg affirmerer, takker, jobber iherdig med meg selv daglig, tenket positivt, leser de rette bøkene, mediterer, prøver alle slags kosthold, deler virkelig generøst med meg fra hjertet...så hvorfor kommer det ikke tilbake til meg?

Jeg gjorde virkelig ALT riktig, bortsett fra en ting... Jeg forsto ikke at jeg hadde begynt å identifisere meg med mangel. Fokuset gikk i retning av alt jeg manglet, og strevet som følger. Alt det jeg ikke hadde, og jeg ble utmattet av å prøve å finne utveier for å skaffe det til veie. Penger til husleia, nok klienter, helse nok til å greie å jobbe, krefter nok til å ta meg av hus og heim, pluss alle i det store nettverket mitt, osv. Ikke rart jeg ble utslitt og møtte veggen.

Nå bygger jeg det nye livet mitt på lærdommen fra det gamle. Nå vet jeg at jeg ER livshjulet med hele innholdet av ALT det som er. Det er ikke engang begrenset av åtte livsområder. Jeg har bevissthet på at jeg ikke trenger å streve, ikke bekymre meg, og hvis jeg glemmer meg et lite øyeblikk, så er det bare å tune meg inn på min sanne frekvens...regelrett putte meg selv på plass inne i hjulet, så jeg smelter sammen med Alt det som er.

På mange måter visste jeg dette før også, men livet var uansett delt opp i ulike områder, enten jeg brukte livshjulet som redskap eller ikke. Når vi deler opp livet i atskilte biter, blir mange livsområder uoppnåelige, i alle fall noe som er utrolig vanskelig å tilegne seg. «Det er kun hardt arbeid som betaler seg». «Ting kommer ikke rekandes til en på ei fjøl». "Uansett hvor hardt jeg strever så hjelper det ikke".

Dette er tanker og en foreldet livsforståelse som hører hjemme i separasjons-tidsalderen. For meg kom The missing link tydelig til syne med den nye tiden hvor sannheten er at det finnes ingen atskilthet, men bare Enhet. Dette har vært en sannhet fra tidenes morgen, men først nå kan vi som menneskehet og individer fatte den helt. Før levde vi i en illusjon om atskilthet, men nå vet vi bedre. Det kommer til å bli en skikkelig snujobb. Men det viktigste er at endelig falt alle bitene sammen til EN. De falt på plass i puslespillet til EN kilde, og man selv smetter på plass der inne. Nå vet jeg at jeg er en del av Alt som er. Livet får straks et helt annet perspektiv. Jeg kommer sikkert til å glemme meg fortsatt, men det gjør ikke noe, for nå vet jeg veien hjem. ❤️

26. okt, 2018

 

  • Does life begin at the end of our comfort zone? Nooooo. The word comfortzone must be this time’s most stigmatized word. I say hurry back to your comfortzone! Who doesn’t want to be there? You have been sooo misleaded! 
  • The comfortzone is where you feel safe, peaceful, comfortable and content. Just listen to the sound of the word. Feel the energy! What does it tell you? The vibrations are just so loving and pleasant! Listen now, I have news for you! The comfortzone is not the place you choose to stay because you are a coward, lazy or stagnated. 
  • The comfortzone is where life truly begins! Where things can be different! Where new doors open! Where real friendship is to be found. Where inspiration comes easily and abundantly. Where you can breathe freely and listen to the Voice in the Silence. Where all you ever need is! 
  • Where you understand that running around to realize yourself and your dreams never will make you happy. It’s the space where you can find Peace within. Where life starts to flow! Where you realize that you are the architect of your life because what you reflect to the world around you is what is reflected back to you. 
  • It’s the place where you don’t have to strive to attract good things to happen, but the place where good things happen because you are thriving and feeling joy being you! It’s the place where you create miracles and mastery all the time. 
  • So, stop chasing whatever you believe you lack and get yourself back to your comfortzone! It’s the only place where you can find happiness. And it’s the only place where you can find the peace and calm needed to work with your lifelessons. And last but not least: It’s the place where you realize you are never alone. ❤️
22. okt, 2018

Vi er skapt med et hjerte som inneholder 40 000 neuritter. Det er et system som er intelligent, som husker og kan lære. Disse neurittene blir regulert av våre følelser, men vi bærer veldig ofte på negative følelser som sinne, frykt, sjalusi og bekymring. Neurittene blir påvirket av vår følelsesmessige tilstand, og gir da negative beskjeder til hjernens neuroner, som i neste omgang responderer på beskjedene de får fra hjertet, og så vidersender de automatisk de negative signalene til kroppen. Ved å bære på negative følelser skaper vi altså et toksisk miljø i krpppen, og skaper gode forhold for sykdom og uhelse. En eneste negativ følelse er nok til å forandre kroppens kjemi til det verre. Da skjønner vi hvor viktig det er å velge sine tanker og følelser. Glede er et valg. Og takknemlighet er en nøkkel til bedre helse. Det finnes alltid noe positivt å fokusere på, men vi må velge det. Det går sjelden av seg selv. Vi er født med dette fantastisek hjertet, og trenger å lære mer om hvordan vi kan samarbeide med hjertets neuritter. Når vi lærer det, vil vi kunne bidra mye mer til vår egen selvhealing. Det er nemlig sånn at hvert eneste organ i kroppen vår er designet og konstruert for selvhealing, men vi har blitt lært opp til å tro det motsatte, at fra vi blir født er vi i en pågående dødsprosess. I stedet er det sånn at vi er i en pågående og kontinuerlig healingsprosess. Hjertets neuritter jobber selvstendig og uavhengig uansett om vi er bevisst dette systemet eller ikke. Men i det øyeblikket vi blir bevisst det, så kommer det inn et samarbeid som setter fart på prosessen, og som gjør at det får en bevisst og klart valgt retning: Jeg takker for at jeg er frisk.

Det finnes masse stoff om dette å finne på nettet, via Gregg Braden og Institute og Heartmath. Jeg anbefaler dere å lese mer om dette. Det er så spennende og bærer løftet i seg om et bedre liv. Og det gjør oss til differencemakers, både når det gjelder helsa vår, i eget liv, og dermed også andres liv, fordi vi påvirker hverandre, i stedet for en som kastes hit og dit med skjebnens mange luner, uten kontroll eller påvirkningsevne.

Hjerte

19. sep, 2018

Jeg skrev dette på fb i 2013. Jeg er fortsatt  der, derfor poster jeg det her nå. Det er verdt å lese. 😃

«Jeg trigger ofte folk, og det hender rett som det er at jeg blir kalt for dramaqueen. Hvorfor? Fordi jeg gjør små ting så store. Selvfølgelighetene som alltid har vært der. De er jo der bare. Fordi jeg er så frekk at jeg kaller de ubetydelige hverdagstingene for mirakler. Makan...
Jeg gjør altså vesen ut av ingenting. Jeg overdriver. Jeg svever. Jeg er livsfjern. Jeg tror på keiserens nye klær. Jeg er urealistisk og naiv. Jeg er til og med på ville veier. Ok. Det er en måte å se det på, og dermed selvfølgelig også en virkelighet.

Min virkelighet er derimot denne:
Når jeg gjør vesen ut av noe så uvesentlig som et tørkestativ,
eller mener at en fugl synger fordi han har et budskap direkte til meg,
eller sier at den skyen der er jo en engel,
eller hevder at en regnbue plutselig dukker opp på himmelen som et tegn på noe helt spesielt, 
eller påstår at alle mennesker som kommer i min vei er sendt av Gud,
og at englene selvfølgelig snakker til meg og inspirerer meg daglig - DA er det fordi at jeg ser bakenfor de tilsynelatende tilfeldighetene som livet byr på. Jeg ser at alt har en åndelig dimensjon, eller vi kan godt kalle det en energi, selv en hard stein er energi. Jeg ser at jeg er linket til alt som skjer i livet på en forunderlig måte, og at alt annet er linket til meg også. Det er en stor og fargerik vev alt dette.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg tror på synkronisitet. Og jeg VET at alle de små hverdagstingene er egentlig veldig store ting som minner meg om at jeg er ETT med noe som er større og klokere enn meg selv.

DERFOR elsker jeg tørkestativet mitt, fordi det forener meg med varmen fra sola, det grønne gresset jeg står i, og fuglekvitteret rundt meg. 
Derfor elsker jeg skyene fordi de viser meg at engler finnes. 
Derfor elsker jeg regnbuen fordi den minner meg om at jeg selv er en levende regnbue. Derfor er jeg kjempenysgjerrig og genuint interessert i alle mennesker jeg treffer, fordi de minner meg om at jeg er her for en grunn, nemlig å få dem til å smile og føle seg vel. Derfor elsker jeg stillheten fordi det er gjennom den at jeg kan høre Guds stemme.

Dette er grunnen til at jeg lager så 'mye styr' rundt 'ingenting'. Jeg liker å fremheve hverdagsopplevelsene, de små barnlige gledene. Sette store ord på dem, gjøre dem store. Sette forstørrelsesglass på dem så andre får øye på det også. Peke på fryden. Og ydmykheten. Disse opplevelsene er verdt det, og fokuset jeg legger på det, får det til å vokse, så det blir mer. Enda mer å frydes over. Enda mer å undres over.

Alle disse små banalitetene er jo bare små deler av det uendelige skaperverket, men bevisstheten på dem gjør mitt liv større, rikere, våknere og gladere, og jeg tror bestemt at andre også løftes av det. De også våkner, en falmet gnist nøres, og smilet løsner. Håpet vender tilbake. Det smitter! Unntatt for dem som snøfter oppgitt over en slik naiv og urealistisk væremåte da. Kom deg ned på jorda !

Jeg er på jorda, men jeg går med hodet i himmelen, istedet for å gå bare på jorda.

MEN, det kan godt være at disse hoderistende menneskene også en dag om ikke så lenge opplever noe skikkelig underlig. Noe som er såpass rart at det får dem til å minnes alt tullpratet mitt. Sånt skjer nemlig nå fordi det er mulig. Menneskehetens kollektive bevissthet har hevet seg. Alt er derfor åpnere. Sløret i mellom det fysiske og den andre dimensjonen har blitt mer gjennomsiktig. Så selv den mest ihuga forsvarer av at mirakler IKKE skjer, kan komme til å få seg en overraskelse. Hva om det virkelig hendte et lite mirakel en dag? Det kan nemlig til og med hende at selv DU kommer til å ramle på en engel en dag. De er stadig på farta de. Og da kan vi jo ta en liten tullprat.» ❤️

27. aug, 2018

 I am sitting by my kitchen table reflecting over the difference between an activist and an idealist. Is there any difference? Both work for positive changes. I have the feeling though that activists carry quite a lot of anger, and they are always fighting. Fighting for change for the better, and they really do deserve respect. They get a lot of things done, and they slowly move the world. Again respect. 

An idealist also works for change, for moving the world towards peace and harmony, but with less anger and fighting. 

This is worth a thought, because I do believe that what we resist, persists. It’s important to bear in mind that instead of fighting and resisting, we can cooperate with the universe to create peace and harmony. I think we will move the world faster to a change for the better that way, and it won’t be so tiring and exhausting. Anger takes a lot of energy from us that we should use for our many different missions instead of the fighting. Fighting takes us down, cooperation is uplifting. Sometimes I both fight and cooperate at the same time, because I am not enough conscious and I really do want change soooo much, but then I notice that the flow stops, and again I have to choose; fighting what I don’t want or cooperation with the universe? I choose deliberately cooperation, and the flow is back every time! Anger and fighting is a mega break! Cooperation is the greatest tool we have, and it’s the nature’s ever best aid. 

Even the trees know this truth, and this is also how the big trees protect the small trees from dying during a draught. They supply the small trees with water through their root system and through a fungus network. What a universe we live in! We have the same ability the minute we get aware of it. 

I hope this will speak to you as it spoke to me. Namaste. ❤️